Uadressert reklame i postkassen: «nei takk»-merket og pliktene dine

Regelen gjelder avsenderen, ikke bare den som trykker flygebladet

Sondre trodde ansvaret lå hos trykkeriet han hadde bestilt flygebladene fra. Det er feil tenkt. Reglene i markedsføringsloven retter seg mot den som ønsker å nå ut med reklame, ikke bare mot den som fysisk produserer eller deler den ut. Bestiller firmaet ditt tusen flygeblad og ber en distributør legge dem i alle postkasser i et boligfelt, er det fortsatt ditt firma som må sørge for at merkede postkasser blir hoppet over. Sitter merket på kassa, teller det som et bindende nei fra husstanden, uansett hvor godt flygebladet er laget eller hvor lokalt firmaet er. Reklamens innhold rammes for øvrig også av reglene om villedende markedsføring, som stiller egne krav til hvordan bedriften formulerer selve budskapet, uavhengig av om reklamen havner i riktig eller feil postkasse.

Distributøren har eget ansvar når flygebladet havner i feil postkasse

Distribusjonsselskapet Sondre etter hvert brukte for de større utsendelsene, var ikke en nøytral budbil. Legger de reklame i en merket postkasse, kan de holdes ansvarlig på selvstendig grunnlag, ved siden av avsenderen. I praksis betyr det at avtalen mellom bedriften og distributøren bør si noe om hvem som bærer kostnaden hvis noe går galt, og hvordan distributøren dokumenterer at ruten faktisk følger merkingen. De fleste seriøse distribusjonsselskaper har egne systemer som registrerer hvilke postkasser som er hoppet over på en gitt rute, men et lite malerfirma som deler ut selv, har sjelden den samme presisjonen. Sondre måtte gå runden med åpne øyne, notere hvilke gater han hadde delt ut i, og la de merkede kassene stå tomme selv om det kostet ham et par potensielle kunder i det aktuelle nabolaget.

Gratisaviser og informasjon fra det offentlige er unntaket, ikke reklame

Merket stopper ikke alt som havner i postkassen. Lokalaviser som deles ut gratis, og informasjon fra kommunen eller andre offentlige organer, regnes ikke som reklame i denne sammenhengen og kan leveres selv om kassa er merket. Grensen går ved formålet: er innholdet i hovedsak ment å selge noe, teller det som reklame, selv om det er pakket inn som nyttig informasjon eller et magasin med redaksjonelt stoff. Et vanlig feilgrep er å tro at et magasin med både redaksjonelt innhold og annonser automatisk faller inn under unntaket fordi det ligner en avis. Det samme reservasjonsprinsippet ligger for øvrig bak reglene for telefonsalg og reservasjon mot oppringning: forbrukeren bestemmer selv hvilken markedsføring som skal nå frem, uansett kanal, og bedriften må innrette seg etter det valget.

Slik endte en enkelt klage med brev fra Forbrukertilsynet

Naboen fotograferte postkassen sin, med merket godt synlig og flygebladet stikkende opp av lokket, og sendte bildet videre sammen med en kort beskrivelse av hva som hadde skjedd. Noen uker senere fikk Sondre et brev der Forbrukertilsynet ba om en redegjørelse for hvilke rutiner firmaet hadde for å unngå merkede postkasser under egne utsendelser. Én enkeltstående feil fører sjelden til noe mer enn en påminnelse om reglene, men gjentar bruddet seg etter at bedriften er varslet, kan tilsynet gi et pålegg om å stanse praksisen. Etterleves ikke pålegget, kan det kobles til en tvangsmulkt, altså en løpende kostnad som løper helt til bedriften retter seg etter det tilsynet har bestemt. For Sondre endte saken med at han sluttet å dele ut flygeblad selv i nabolag han ikke kjente godt, og heller brukte adressert post til kunder han allerede hadde vært i kontakt med tidligere.

Brevet fra Forbrukertilsynet ba også om noe konkret: en beskrivelse av hvordan Sondre hadde tenkt å unngå at det samme skjedde igjen. Han svarte med å legge ved et enkelt kart over nabolaget der de merkede adressene var streket ut, og en kort forklaring på at han fra nå av krysset av mot en liste før hver runde. Saken ble avsluttet uten videre oppfølging, men den kostet ham likevel noen timer med korrespondanse og en flau samtale med naboen. Et lite firma som driver egen utdeling, taper mer tid på en sånn sak enn det ville kostet å bruke en distributør med et system som faktisk holder styr på merkede postkasser fra første runde.

Hva det koster å ta feil, og hva det koster å gjøre det riktig

Kostnaden ved å ignorere merkingen er sjelden et stort bøtebeløp for en enkeltstående feil, den er tapt tid, en dårlig start på et naboforhold, og i verste fall et rykte som følger et lite lokalt firma lenger enn selve saken varer. Kostnaden ved å gjøre det riktig er til sammenligning lav. En distributør som faktisk følger merkede kasser koster typisk ikke mer enn en uten det systemet, og en bedrift som deler ut selv, trenger bare en oppdatert liste og litt tid til å krysse av underveis. For Sondre ble løsningen en kombinasjon: adressert post til faste kunder, og et fåtall runder i nye områder der han nå alltid sjekker merkingen før han legger noe som helst i en postkasse.

Kort oppsummert

• Postkasser merket mot uadressert reklame skal ikke motta reklame, verken fra avsenderen eller fra distributøren som legger den ut.
• Uadressert reklame nei takk-merkingen gjelder ikke lokalaviser eller informasjon fra det offentlige, men et magasin der reklame er hovedformålet, faller utenfor unntaket.
• Ansvaret ligger både hos den som bestiller utsendelsen og hos den som fysisk legger flygebladet i postkassen.
• En enkelt feil fører normalt bare til en henvendelse fra Forbrukertilsynet, mens gjentatte brudd etter varsel kan gi pålegg og tvangsmulkt.
• Adressert post til kunder bedriften allerede har relasjon til, rammes ikke av merkingen, og er et alternativ for bedrifter som vil unngå risikoen helt.