Tvangsmulkt fra Mattilsynet: slik fungerer den

Hva tvangsmulkt er, og hva den ikke er

Mattilsynet kan ilegge tvangsmulkt til den som ikke følger et enkeltvedtak innen fristen. Et enkeltvedtak kan for eksempel være et pålegg om å gi dyrene tilgang på rent vann, å reparere et gjerde eller å sørge for veterinærtilsyn. Uten et vedtak med en frist kan det ikke ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkt skiller seg fra straff og fra overtredelsesgebyr. Straff etter dyrevelferdsloven § 37 er en reaksjon på noe som allerede har skjedd, og avgjøres av politi og domstol. Overtredelsesgebyret i § 34 er en sanksjon fra Mattilsynet for et lovbrudd. Tvangsmulkten ser fremover. Den skal få deg til å gjøre det vedtaket krever, og den kan komme i tillegg til de andre reaksjonene.

To former: engangsmulkt og dagmulkt

Loven nevner to former. Engangsmulkt er ett beløp som forfaller hvis fristen overskrides. Løpende dagmulkt er et beløp per dag, og det går for hver dag du er forsinket etter fristen.

Dagmulkt passer best der pålegget kan gjennomføres over tid, for eksempel at et dyrehold skal rettes opp. Da blir hver dag med forsinkelse dyrere. Engangsmulkt brukes oftere når det er snakk om en enkelt handling med en klar frist.

Loven setter ikke et fast beløp. Størrelsen skal fastsettes ut fra hvor viktig det er at vedtaket blir gjennomført, og hvilke kostnader gjennomføringen antas å medføre. Poenget er at det skal lønne seg å følge vedtaket. En mulkt som er lavere enn kostnaden ved å rette seg, ville ikke presset noen.

Mulkt kan varsles i selve vedtaket

Mattilsynet trenger ikke vente til fristen er ute. Tvangsmulkt kan fastsettes allerede når vedtaket treffes, hvis Mattilsynet mener det er nødvendig for at fristen skal holdes. Du kan altså få et vedtak som sier: gjør dette innen to uker, ellers løper det en mulkt på et bestemt beløp.

Når mulkten er fastsatt på forhånd, er det ikke nødvendig med et nytt vedtak før den begynner å løpe. Det er derfor viktig å lese vedtaket nøye første gang du får det. Fristen og eventuell mulkt står der.

Hva skjer hvis du ikke betaler

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Mattilsynet kan dermed be namsmannen om å ta utlegg i verdier du eier, uten at kravet først må vinnes i retten.

Mattilsynet kan også frafalle mulkt som har påløpt. Loven sier ikke når det skal skje, men det er naturlig at Mattilsynet ser på om du faktisk har rettet deg, og hvorfor fristen ble oversittet. Rett deg så raskt du kan, og skriv til Mattilsynet om hva som er gjort.

Slik kan du klage

Vedtaket om tvangsmulkt er et enkeltvedtak, og det kan påklages på vanlig måte. Fristen for å klage er som hovedregel 3 uker fra underretningen kom frem til deg. Du kan klage både på selve pålegget og på mulkten. Vedtaket skal si hvem du klager til.

Klagen stopper ikke gjennomføringen av seg selv, men du kan be om utsatt iverksetting, jf. forvaltningsloven § 42. Det er særlig viktig hvis pålegget er kostbart eller mulkten begynner å løpe raskt.

Hva du bør gjøre når du har fått et vedtak med mulkt

Les fristen og noter datoen. Kan du ikke holde fristen, ta kontakt med Mattilsynet før den går ut, forklar hvorfor og be om å få fristen utsatt. Mattilsynet avgjør om det er grunn til å endre den. Dokumenter alt du gjør for å oppfylle pålegget med bilder og kvitteringer, og send en skriftlig melding når du er ferdig. Da har du noe å vise til hvis Mattilsynet skal vurdere å frafalle mulkt som har begynt å løpe.

Kort oppsummert

• Tvangsmulkt fra Mattilsynet er et press for å få et vedtak gjennomført innen en frist, ikke en straff.
• Den kan være en engangsmulkt eller en løpende dagmulkt.
• Mulkten kan fastsettes allerede i vedtaket, og størrelsen avhenger av hvor viktig vedtaket er og hva det koster å gjennomføre.
• Vedtaket om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, men Mattilsynet kan frafalle mulkt som har påløpt.
• Du kan klage innen 3 uker og be om utsatt iverksetting.