Kort svar: Du sender begjæring om tvangsbot til tingretten der den andre forelderen bor. Tingretten fastsetter bot for hver gang samvær nektes. Boten innkreves av Statens innkrevingssentral (SI) og går til statskassen – ikke til deg. For bostedsavgjørelser kan barnet i tillegg hentes av namsmannen.
Hva som kreves for å tvangsfullbyrde
Barnelova § 65 er klar: for at en avgjørelse skal kunne tvangsfullbyrdes, må den ha tvangskraft. Det er ikke alle avtaler som har det.
Følgende har tvangskraft: - Dom fra tingretten eller lagmannsretten om samvær eller fast bosted - Rettsforlik inngått under en rettssak - Avtale som er stadfestet av Statsforvalteren etter § 55 (begge foreldre har søkt, og Statsforvalteren har vurdert det til barnets beste) - Midlertidig avgjørelse etter § 60 – har tvangskraft selv om den ikke er rettskraftig
En privat skriftlig avtale som ikke er stadfestet av Statsforvalteren, er ikke et særlig tvangsgrunnlag og kan ikke tvangsfullbyrdes direkte. Du må enten få Statsforvalteren til å stadfeste den (§ 55), eller gå til retten.
To ulike virkemidler – avhengig av hva som er brutt
Samværsavgjørelse kan bare tvangsfullbyrdes ved tvangsbot. Tingretten kan fastsette en stående tvangsbot som løper for hver gang samværsretten ikke respekteres i en bestemt periode (§ 65 andre ledd). Det er ikke mulig å be politiet hente barnet til samvær.
Avgjørelse om fast bosted kan tvangsfullbyrdes ved tvangsbot eller ved henting. Er barnet holdt tilbake fra den forelderen det skal bo hos, kan namsmannen bistå med fysisk henting (§ 65 andre ledd, første punktum). Dette er et mer inngripende tiltak og brukes med varsomhet.
Steg-for-steg: begjæring om tvangsbot
Steg 1 – Dokumenter alle brudd. Loggfør dato, tid og hva som skjedde for hvert enkelt samvær som ikke ble gjennomført. Ta vare på meldinger og e-poster.
Steg 2 – Send begjæring til tingretten. Begjæringen sendes til tingretten i den rettskretsen der den andre forelderen (saksøkte) har sitt alminnelige verneting. Du legger ved kopi av avgjørelsen med tvangskraft og dokumentasjon på bruddene.
Steg 3 – Tingretten behandler saken. Saksøkte får som regel anledning til å uttale seg. Retten vurderer om vilkårene for tvangsbot er til stede. Retten henter inn barnets mening etter alder (§ 65 fjerde ledd).
Steg 4 – Tvangsbot fastsettes. Retten fastsetter botens størrelse (per brudd) og periode. Loven setter ingen fast sats – retten bruker skjønn. Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen (§ 65 sjette ledd).
Steg 5 – Innkreving. Du som samværsforelder må aktivt melde inn kravet til Statens innkrevingssentral (SI, sismo.no) for at innkreving skal skje. Det skjer ikke automatisk. SI sender forhåndsvarsel til den andre forelderen og fatter vedtak. Boten kan kreves inn ved lønnstrekk, utleggspant i eiendom eller bankkonto.
Høyesterett 2025: tvangsbot kan ilegges selv om opptrappingsplan ikke er fulgt
I HR-2025-942-A tok Høyesterett stilling til et spørsmål mange har vært usikre på: kan tvangsbot ilegges når en samværsdom inneholder en opptrappingsplan som ikke er gjennomført? Tingretten hadde sagt ja, lagmannsretten nei.
Høyesterett gav tingretten rett. Formålet med § 65 er å sikre at avgjørelser om samvær faktisk gjennomføres, og en forelder skal ikke kunne undergrave muligheten for tvangsfullbyrdelse ved å la være å følge opptrappingsplanen. Retten kan tolke samværsavgjørelsen i lys av både slutningen og begrunnelsen, og gjøre praktiske justeringer som ikke endrer samværets omfang og karakter.
Konsekvensen: tvangsbot er et reelt virkemiddel selv der det er fastsatt en gradvis innfasing av samvær.
Når kan ikke tvangsbot ilegges?
§ 65 tredje ledd setter en klar grense: tvangsbot skal ikke ilegges dersom «oppfylling av samværsretten er umulig» – typisk fordi det er risiko for at barnet utsettes for vold. Det er bostedsforelderen som har bevisbyrden for at umulighet foreligger, og vedkommende må ha oppfylt sin medvirkningsplikt (aktivt forsøkt å legge til rette for samvær).
Barnet kan heller ikke tvangshentes mot sin uttrykte vilje, med mindre retten finner det nødvendig av hensyn til barnet (§ 65 fjerde ledd). Et 15-år gammelt barn som klart nekter, er i praksis ikke mulig å tvangsfullbyrde mot.
Eksempel: stående tvangsbot fastsatt
Vegard har dom på samvær med datteren Ingrid (9) annenhver helg. Eks-samboer Lise avlyser fem helger i løpet av ett år med skiftende begrunnelser. Vegard sender begjæring til tingretten med logg og meldingsutskrifter. Tingretten fastsetter en stående tvangsbot på 5 000 kr per brudd for de neste seks månedene. Lise avlyser to helger til. Vegard melder inn kravene til SI. SI sender faktura til Lise for 10 000 kr. Lise betaler til statskassen. Vegard bruker dokumentasjonen som en del av sin endringssak om bosted.
Den vanligste misforståelsen
Mange tror at tvangsboten tilfaller dem som kompensasjon. Det gjør den ikke. Boten er en tvangsmulkt som går til statskassen – den er ment som press på den som bryter avgjørelsen, ikke som erstatning til deg. Er du ute etter å kompensere tapte samværshelger, er det ingen direkte mekanisme for det i barnelova.
Hva kan du gjøre nå?
- Dokumenter hvert brudd med dato, klokkeslett og skriftlige henvendelser
- Send begjæring til tingretten – domstol.no har veiledning. Advokat er ikke obligatorisk, men anbefalt
- Sørg for at avtalen har tvangskraft – har du en privat avtale uten Statsforvalterens stempel? Da må du enten oppsøke Statsforvalteren (§ 55) eller gå til retten først
- Meld krav til SI etter at tvangsbot er fastsatt – dette skjer ikke automatisk
Artikkelen er basert på barnelova av 8. april 1981, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026), og Høyesteretts kjennelse HR-2025-942-A.