Er det trygt å bytte til en annen AFP-bedrift etter 55?
Ja, i hovedsak. Loven sier at de 7 årene av de siste 9 kan være tilbrakt i én eller flere AFP-bedrifter, så et bytte mellom to AFP-bedrifter bryter ikke ansienniteten. Den nye bedriften må være tilsluttet, stillingen må være minst 20 prosent og være hovedjobben din, og du må ikke ha hull i ansettelsen. Sjekk også at du ikke går glipp av sluttvederlag eller får pause i arbeidsforholdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ansienniteten ikke brytes
AFP-tilskottsloven § 4 sier at du ved fylte 62 må ha vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene i «én eller flere bedrifter» som er omfattet av en AFP-avtale. Ordlyden åpner altså for at du har hatt flere arbeidsgivere. Hver bedrift trenger ikke å dekke hele perioden.
Fellesordningen for AFP regner ansienniteten i alle tilsluttede bedrifter sammen. Du kan derfor jobbe fem år hos en arbeidsgiver og seks år hos en annen, og begge periodene teller. Les loven og vedtektene om hva som regnes som en tilsluttet bedrift.
Hva som må være på plass hos den nye arbeidsgiveren
Selv om ansienniteten fra den gamle jobben følger med deg, må den nye jobben oppfylle de samme kravene som den gamle:
- Bedriften må være tilsluttet AFP-ordningen. Det er ikke nok at den er stor eller tariffbundet. Be om skriftlig svar.
- Du må ha minst 20 prosent stilling. Nav oppgir at du må ha vært reell arbeidstaker med minst 20 prosent de siste tre årene før uttak.
- Bedriften må være hovedarbeidsgiveren din. Perioder der AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiver, gir ifølge Nav ikke ansiennitet.
- Inntekten din må være over 1 G ved uttaket, og over gjennomsnittlig G året før.
Mange blir overrasket av det siste punktet. Går du ned i lønn eller stilling ved byttet, kan du komme under grensene. G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026.
Hull mellom to jobber
Det som er mest risikabelt ved et bytte, er ikke selve tilslutningen, men tiden mellom jobbene. Går du fra én arbeidsgiver til en annen med en pause imellom, regnes pausen som tid uten ansettelse i en AFP-bedrift. Nav tillater fravær i opptil 26 uker uansett årsak i treårsperioden før uttaket, men sier at fraværet ikke kan ligge i begynnelsen eller slutten av treårsperioden. En pause i de siste månedene før uttaket er derfor farligere enn en pause for to år siden.
Vær også klar over at ansettelsen din må være sammenhengende rundt uttaket. Du kan ikke ta ut AFP mens du er mellom to jobber.
Sluttvederlag og avtaler med den gamle arbeidsgiveren
Slutter du frivillig og får sluttvederlag eller en avtale om etterlønn, kan det påvirke AFP. Nav skriver at pensjon, ventelønn og sluttvederlag du får mellom 59 og 62 år, kan koste deg AFP-retten hvis verdien overstiger 1,5 G hvert år. 1,5 G er om lag 204 800 kroner. Er du over 55 og forhandler med arbeidsgiveren om å gå, bør du derfor se på hva som utbetales og når. Dette er også tema i artikkelen om sluttpakker før 62.
Hva som er annerledes hvis du bytter fra offentlig sektor
Bytter du fra en jobb i kommunen eller staten til en privat bedrift, er det den private AFP-ordningens vilkår som gjelder for det nye uttaket. Nav skriver at du ikke kan få privat AFP hvis du har hatt AFP fra offentlig sektor. Om år fra den offentlige jobben teller mot 7-av-9-kravet, må du spørre Fellesordningen om.
Wenche
Wenche er 56 år og jobber 100 prosent som sykepleier i en privat helsebedrift med AFP. Hun har jobbet der i ni år. En annen privat AFP-bedrift, en rehabiliteringsinstitusjon, tilbyr henne 90 prosent stilling med litt bedre lønn.
Wenche spør først om rehabiliteringsinstitusjonen er tilsluttet AFP, og får skriftlig bekreftelse. Hun sier opp den første jobben 30. juni og begynner i den nye 1. juli, uten pause. Stillingsprosenten er over 20, og lønnen er langt over 1 G.
Seks år senere, når hun fyller 62, har hun vært ansatt i AFP-bedrifter alle de siste ni årene. Hun oppfyller kravet om 7 av 9 år med god margin. Hun søker AFP fra den nye arbeidsgiveren. Byttet endret ingenting, siden begge bedriftene var med og det ikke var noe hull. Hadde hun i stedet tatt tre måneders fri mellom jobbene og blitt uten arbeid like før 62, hadde hun måttet sjekke om pausen lå i slutten av treårsperioden.
Hva du bør ha på papir
Be den nye arbeidsgiveren bekrefte skriftlig at bedriften er tilsluttet AFP-ordningen, og at ansettelsen gjelder det selskapet som betaler inn. I konsern kan det være forskjell mellom selskapene. Ta vare på arbeidsavtalen, som viser stillingsprosent og startdato, og lønnsslippene fra den nye jobben.
Hold orden på årene i den gamle jobben også. Når du en gang søker om AFP, skal Fellesordningen kontrollere at du har 7 av 9 år, og da er det en fordel at du kan dokumentere dem. Spør om Fellesordningen kan gi en oversikt over registrerte AFP-år hvis du er usikker.
Kort oppsummert
- Tid i ulike AFP-bedrifter teller sammen mot kravet om 7 av 9 år, så et bytte mellom to AFP-bedrifter bryter ikke ansienniteten.
- Den nye bedriften må være tilsluttet AFP, og du må ha minst 20 prosent stilling og være hovedansatt der.
- Unngå pauser mellom jobbene, særlig i slutten av treårsperioden før uttak.
- Sluttvederlag eller pensjon mellom 59 og 62 over 1,5 G i året kan koste deg AFP.
- Bytter du fra offentlig sektor, gjelder egne regler som du må avklare med ordningene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.