Trenger jeg tillatelse for å sette garn i innsjøen?
Ja, du trenger tillatelse for å sette garn i innsjøen, med mindre du selv har fiskeretten. Grunneieren har enerett til å fiske innlandsfisk i vannet så langt hans grunn går, og mange rettighetshavere tillater bare stang. I tillegg gjelder forskrifter om redskap, maskevidde og fisketid, og i vann med laks eller sjøørret er reglene strengere. Fisker du uten samtykke, kan du straffes med bøter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: spør den som har fiskeretten
Spørsmålet om garn i innsjø er lov har et enkelt utgangspunkt i lakse- og innlandsfiskloven § 17: grunneieren har enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdraget så langt hans grunn går. Andre kan bare fiske med samtykke fra ham, eller hvis loven gir dem en egen rett. Garn er ikke noe unntak. Det er snarere slik at garn er et redskap rettighetshaverne oftere sier nei til enn stang, fordi garn tar mye fisk og kan tømme et lite vann.
Er du selv den som eier fiskeretten, trenger du ikke be noen om lov. Du må likevel følge reglene om redskap, fredning og forbudte metoder.
Hvem har egentlig fiskeretten?
I en innsjø er det ofte flere grunneiere, og hver av dem har retten til fisket der hans grunn går. Mange har slått seg sammen i et grunneierlag eller fiskelag som administrerer fisket og bestemmer hvilke redskap som er tillatt. Fiskeretten kan også være skilt fra eiendommen, men ikke for lengre tid enn ti år om gangen, med unntak av de tilfellene loven nevner (§ 19). Har du leid fisket, er det avtalen som avgjør om du kan bruke garn.
Husk at fiskeretten ikke alltid følger med når en tomt selges. Blir en mindre tomt skilt fra en større eiendom uten eiendomsrett ut i vannet, følger det ikke fiskerett med, med mindre annet er avtalt (§ 19). Å ha hytte ved vannet er altså ikke nok til å sette garn.
Fisket kan også være regulert på andre måter. På statsgrunn som ikke er statsallmenning, er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot fiskekort for dem som har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge (§ 22), så garn forutsetter noe mer. Kommunen og fylkeskommunen skal tilby allmennheten fiske på sine eiendommer, blant annet ved fiskekort (§ 23), men det er kommunen som setter vilkårene. For barn under 16 år gjelder bare stang og håndsnøre (§ 18).
Regler om garn selv med samtykke
Samtykke fra rettighetshaveren er ikke nok alene. Departementet gir forskrift om regulering av fiske etter innlandsfisk, blant annet om redskapstyper og redskapsbruk (§ 34). Slike regler handler for eksempel om fisketid, maskevidde, fangstmetoder og minstemål. Forskriften kan ha egne regler for ulike områder og vassdrag. Faststående redskap, som garn, skal dessuten merkes etter reglene (§ 43), slik at andre kan se hvem det tilhører.
Noen metoder er helt forbudt i vassdrag, blant annet gift, sprengstoff, elektrisk strøm, kunstig lys (bortsett fra ved ål- og krepsefangst) og bruk av fisk som agn, bortsett fra død fisk fra samme vassdrag (§ 37). Fisk du fanger og ikke setter ut igjen med en gang, skal du avlive straks.
Sjekk også hva fiskekortet sier. Mange kort gjelder bare for stang, og de kan ha egne regler for hvor mange garn du kan ha, hvor lenge de kan stå og hvilken maskevidde som er tillatt.
Laks og sjøørret i vannet
Går det anadrome laksefisk i vassdraget, gjelder reglene for dem også når du fisker innlandsfisk (§ 34 annet ledd). Det betyr ofte strengere regler for redskap og tider. Dessuten regnes det som uaktsomt å fiske i et område der det er en nærliggende mulighet for å fange laks, hvis du bruker redskap som lett tar laks, og det er uaktsomt å fortsette hvis fangsten viser seg å inneholde en ikke helt ubetydelig mengde (§ 49 tredje ledd). Bruker du garn i slikt vann, risikerer du altså ansvar selv om du bare var ute etter røye.
Sana og hyttevannet
Sana kjøpte i fjor en hyttetomt som ble delt fra en gård. Tomten når ikke ut i vannet, og skjøtet sier ingenting om fiskerett. Hun vil sette to garn i vannet for å få røye til sommermiddagene. Hun finner ut at fiskeretten ligger hos et grunneierlag med seks medlemmer.
Sana ringer lederen i laget. Han forklarer at laget selger fiskekort, men bare til stangfiske, og at garn bare tillates for medlemmene til bestemte tider. Hun kan altså ikke sette garn. Gjør hun det likevel, krenker hun rettighetshaverne og kan straffes. Hun kjøper fiskekort og fisker med stang. Vil hun ha garn en annen gang, kan hun be laget om en egen avtale. Siden det ikke går laks i vannet, er det ingen ekstra regler for anadrome laksefisk, men hun må følge maskeviddekravene hvis laget gir henne lov.
Straff og andre følger
Den som krenker en annens rett ved å fiske, straffes med bøter (§ 49). Brudd på forskriftene om redskap, maskevidde, fisketid og minstemål for innlandsfisk kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og Miljødirektoratet kan i stedet ilegge et overtredelsesgebyr på 3 000 kroner. Grove brudd kan gi fengsel inntil fem år. Fangst og redskap kan dessuten bli inndratt eller beslaglagt, og i artikkelen om fiske uten fiskekort og garn i ferskvann står reaksjonene nærmere forklart.
Kort oppsummert
- Du trenger samtykke fra den som har fiskeretten for å sette garn i innsjø. Grunneieren har enerett så langt hans grunn går (§ 17).
- Mange rettighetshavere tillater bare stang, og fiskekortet bestemmer hvilke redskap du kan bruke.
- Selv med samtykke gjelder forskrifter om redskap, maskevidde og fisketid, og faststående redskap skal merkes.
- Er det laks eller sjøørret i vannet, gjelder strengere regler, og du kan bli holdt ansvarlig for fangst av dem.
- Fisker du uten samtykke, kan du straffes med bøter, og redskapen kan bli beslaglagt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.