Totrinnsbekreftelse og passord: slik hindrer du at kontoen hackes igjen
Du hindrer at kontoen hackes igjen ved å bruke et unikt og langt passord på hver tjeneste, slå på totrinnsbekreftelse og aktivere varsler om nye innlogginger. Totrinnsbekreftelse med en autentiseringsapp er sikrere enn SMS. Hvis noen likevel bryter seg inn, er innbruddet like straffbart etter straffeloven § 204, uansett hvor sikkert du hadde beskyttet kontoen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Et unikt passord per tjeneste
De fleste kontoer blir ikke hacket ved at noen gjetter passordet. De blir hacket fordi passordet allerede er lekket fra en annen tjeneste. Når en nettbutikk blir utsatt for datainnbrudd, havner brukernavn og passord i store lister. Hackere prøver dem automatisk på Facebook, e-post og banker. Bruker du samme passord overalt, er alle kontoene åpne så snart én tjeneste lekker.
Derfor er det viktigste du kan gjøre å bruke ulike passord. Lange passord er bedre enn korte med spesialtegn. Tre eller fire tilfeldige ord etter hverandre er lett å huske og vanskelig å gjette. En passordbehandler lager og husker unike passord for deg, slik at du bare må huske ett hovedpassord.
Sjekk om e-postadressen din har vært med i en kjent lekkasje. Det finnes tjenester som lar deg slå opp adressen din, og som viser hvilke passord du bør bytte.
Slå på totrinnsbekreftelse
Totrinnsbekreftelse (også kalt tofaktor eller 2FA) betyr at du trenger noe mer enn passordet for å logge inn. Det er som regel en kode du får ved innlogging. Selv om hackeren kjenner passordet ditt, kommer vedkommende ikke inn uten koden.
Det finnes flere varianter, med ulik styrke:
- Kode fra en autentiseringsapp på telefonen. Dette er en god og vanlig løsning.
- Fysisk sikkerhetsnøkkel som du kobler til eller holder mot telefonen. Det er den sterkeste varianten, men koster litt.
- SMS-kode. Bedre enn ingenting, men kan fanges opp hvis noen overtar telefonnummeret ditt eller lurer deg til å gi fra deg koden.
Aldri oppgi en kode du får, til noen som ringer eller skriver til deg. En svindler som sier de er fra banken eller «support», vil ha nettopp den koden.
Slå det på først for e-posten, siden alle tilbakestillinger går dit, og deretter for bank, sosiale medier og skylagring.
Varsler, enheter og gjenoppretting
Slå på varsler om innlogginger fra nye enheter. De fleste tjenester kan sende en e-post eller push-melding hver gang noen logger inn et nytt sted. Du ser det raskt og kan bytte passord før noe skjer.
Gå gjennom listen over innloggede enheter og tilkoblede apper et par ganger i året. Fjern det du ikke bruker lenger. Gamle apper kan ha tilgang til kontoen, selv om du har glemt dem.
Legg inn oppdaterte gjenopprettingsopplysninger: en reserveadresse og et telefonnummer du kontrollerer. Det er dette som lar deg ta kontoen tilbake om noe skjer. Skriv ned eller lagre engangskoder for gjenoppretting et trygt sted, ikke i samme e-postkonto.
Hold telefon og datamaskin oppdatert. Mange innbrudd skjer ved at gammel programvare har kjente feil.
Kjenn igjen svindelforsøk
Mange kontoer blir overtatt ved at brukeren selv gir fra seg passordet. Det skjer gjennom falske innloggingssider (phishing), via e-post eller melding som later som den kommer fra en tjeneste du bruker. Se alltid på avsenderadressen og lenkens adresse før du logger inn. Er du i tvil, åpne tjenesten direkte i appen eller skriv adressen selv.
Vær skeptisk til meldinger som haster: «Kontoen din stenges om 24 timer». Ingen seriøs tjeneste ber om passord eller koder på e-post eller telefon.
Mistenker du at du har trykket på en slik lenke, bytt passordet umiddelbart, helst fra en annen enhet. Les mer om hva som da gjelder for banktap i Må du anmelde BankID-svindel for å få dekket tapet?.
Svekker sikkerheten vernet ditt hvis du likevel blir hacket?
Nei, ikke når det gjelder at innbruddet er straffbart. Straffeloven § 204 rammer den som «ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det». Det er hackerens handling som er ulovlig. At passordet ditt var svakt, gjør ikke innbruddet lovlig, og du kan anmelde saken som alle andre. Les Bør jeg anmelde når kontoen min er hacket?.
Dårlig sikring kan derimot få betydning i andre sammenhenger. Hvis du har gitt bort koder frivillig eller vært svært uforsiktig, kan banker og forsikringsselskap ta det med i vurderingen av hvem som skal dekke et pengetap. Det er egne regler for det, og de beskrives i artiklene om BankID-svindel. God sikring styrker derfor din posisjon uten at det er et vilkår for å bli trodd.
Mirela går fra ett passord til sikker oppsett
Mirela, 29, brukte «Fjellvann2019!» på e-post, Facebook og tre nettbutikker. Da en av butikkene ble utsatt for datainnbrudd, ble Facebook-kontoen hennes overtatt noen dager senere.
Etter å ha tatt tilbake kontoen setter hun opp en passordbehandler og lar den lage nye 20-tegns passord for alle 31 kontoene hun finner i innboksen. Hun begynner med e-posten, bank og Facebook. På disse tre slår hun på totrinnsbekreftelse med en autentiseringsapp, og lagrer gjenopprettingskodene på papir hjemme.
Hun slår på innloggingsvarsler. Seks uker senere får hun et varsel om et innloggingsforsøk fra en enhet hun ikke kjenner. Det mislykkes fordi forsøket trenger koden fra appen. Mirela bytter likevel passordet på kontoen og går gjennom aktive enheter.
Kort oppsummert
- Bruk et unikt og langt passord på hver tjeneste, gjerne med passordbehandler.
- Slå på totrinnsbekreftelse for å hindre hacking av konto, helst med autentiseringsapp i stedet for SMS.
- Aktiver varsler om nye innlogginger og rydd i tilkoblede enheter og apper.
- Gi aldri fra deg engangskoder og logg ikke inn via lenker i meldinger som haster.
- Innbrudd er straffbart etter straffeloven § 204 selv om sikringen din var svak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.