Hva gjør tingretten med testamentet når den får melding om dødsfallet?
Når tingretten får melding om dødsfallet, sjekker den først om den avdøde har levert et testament til en domstol. Finnes det et, varsler retten dem som har rettigheter etter det, og de som ville arvet etter loven, kan kreve innsyn. Overtar arvingene boet til privat skifte, får de testamentet utlevert, og retten beholder en kopi. Den som vil gjøre krav etter testamentet eller bestride det, har en frist på seks måneder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fra melding om dødsfall til kontroll av testament
Dødsfall skal straks meldes til tingretten som skal behandle dødsboet, med mindre legen melder dødsfallet til Folkeregisteret. Det følger av arveloven § 89. Meldingen skal ellers gis av legen som utstedte dødsattesten, ektefellen, samboeren, de nærmeste slektningene eller en som var til stede ved dødsfallet.
Så snart tingretten har mottatt meldingen, skal den kontrollere om den avdøde har innlevert testament til en domstol (arveloven § 90). Testator kan levere testamentet til enhver tingrett, så det trenger ikke ligge hos den retten som behandler boet.
Retten skal også legge frem et testament som er levert til oppbevaring, når testator er død (arveloven § 63). Ligger testamentet hjemme, vet ikke retten om det. Da er det de nærmestes plikt å opplyse om de kjenner til at det finnes et.
Hvem retten varsler
Foreligger det et testament, skal retten uten opphold gi melding til den eller dem som etter testamentet har rettigheter i boet, om disse rettighetene. Retten skal også varsle dem som etter loven kan ha krav på arv, med mindre de må antas å kjenne til dødsfallet.
Er noen av arvingene mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, skal retten varsle statsforvalteren. Retten kan om nødvendig be politiet om hjelp til å finne ut hvor personer oppholder seg, og den skal gi nødvendig veiledning til dem som kan ha rettigheter i boet.
Varselet forteller hva testamentet gir den som får det. Det avgjør ikke om noen senere vil mene at testamentet er ugyldig.
Hvem som kan se testamentet
Innsynsreglene står i arveloven § 87. Den som uten testamentet ville hatt rett til arv etter loven, kan kreve innsyn i testamentet hos tingretten. Den som er tilgodesett i testamentet, kan kreve innsyn i den delen som gjelder vedkommendes rettigheter i boet. Retten kan også ellers gi innsyn i den utstrekning den som ber om det, trenger det for å vurdere sine rettigheter.
Foreligger det et gjensidig testament, er innsynsretten ved den førstavdødes død begrenset til den delen av testamentet som gjelder arven etter den førstavdøde. Lengstlevendes del er altså ikke åpen for alle så lenge vedkommende lever.
Når arvingene tar boet selv
Overtas boet til privat skifte, overlates testamentet til arvingene, men retten skal beholde en kopi. Da er det arvingene selv som har originalen og må forholde seg til den. Kopien hos tingretten kan brukes hvis noe skulle bli borte.
boet etter Bjørg Lunde
Bjørg Lunde (82) døde i mars. Datteren Ingvild og sønnen Magnus meldte dødsfallet til tingretten. Bjørg hadde levert et testament til tingretten i Fredrikstad i 2019, selv om hun bodde i Hamar. Testamentet ga nevøen Eirik 300 000 kroner og dekket resten av boet etter loven.
Tingretten i Hamar sjekket registeret, fant testamentet og sendte melding til Eirik om at han hadde rettigheter i boet. Ingvild og Magnus, som ville arvet alt etter loven, ba om innsyn og fikk kopi av testamentet. Siden begge er myndige, var det ikke aktuelt å varsle statsforvalteren.
Barna overtok boet til privat skifte. Testamentet ble lagt ut til dem, og retten beholdt en kopi. Etter noen uker hadde de oppgjort boet, og Eirik fikk sine 300 000 kroner.
Hadde Ingvild ment at testamentet var ugyldig, måtte hun eller Magnus skriftlig ha varslet tingretten om det innen en frist, se neste avsnitt.
Hvem som må si fra om testamentet
Etter arveloven § 89 annet ledd plikter ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene og testamentsarvinger å gi opplysninger om det de vet om avdødes formuesforhold og slektskapsforhold, og om de kjenner til at avdøde har opprettet testament. Det er særlig viktig når testamentet ligger hjemme, siden retten da ikke finner det i oppbevaringen.
Ligger testamentet hos tingretten, og retten ikke finner det på grunn av feil i registreringen, eller unnlater å legge det frem selv om den vet at testator er død, kan den som uten egen skyld lider tap kreve erstatning fra staten (arveloven § 63).
Fristen for å gjøre krav eller bestride
Retten etter et testament kan gjøres gjeldende bare hvis minst én av testamentsarvingene skriftlig har varslet tingretten om sitt arvekrav. Varselet må gis innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk vite om testators død og innholdet i testamentet (arveloven § 65). Fristen faller bort hvis tingretten eller en annen arving har fått vite om testamentet på annen måte før fristen er ute for alle testamentsarvingene.
Skal en arving hevde at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, må minst én av arvingene skriftlig ha varslet tingretten om påstanden innen seks måneder, fra vedkommende fikk vite at testator var død, hva disposisjonen gikk ut på, og hvorfor den kunne være ugyldig.
Kort oppsummert
- Tingretten får melding om dødsfallet og sjekker straks om den avdøde har levert et testament til en domstol.
- Finnes det et testament, varsler retten dem som har rettigheter etter det, og dem som ellers ville arvet.
- Arvinger etter loven og dem som er tilgodesett, kan kreve innsyn i testamentet hos tingretten.
- Overtar arvingene boet til privat skifte, får de testamentet utlevert, og retten beholder en kopi.
- Krav etter testamentet og påstander om ugyldighet må varsles skriftlig til tingretten innen seks måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.