Må tillegg og frynsegoder stå i arbeidsavtalen?
Ja, tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, skal stå i arbeidsavtalen. Arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav i krever at lønn, tillegg og andre goder i arbeidsavtalen angis hver for seg, sammen med hvordan og når de utbetales. Loven nevner pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse som eksempler. Arbeidsgiver kan vise til en tariffavtale i stedet for å skrive alt ut.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om tillegg og goder i arbeidsavtalen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav i krever at arbeidsavtalen opplyser om:
- den gjeldende eller avtalte lønnen ved oppstart
- eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen
- hvordan lønnen betales, og når
Bestemmelsen avsluttes med at «de ulike elementene skal angis særskilt». En samlet sum er ikke nok. Hvert tillegg skal kunne leses for seg.
I tillegg krever bokstav q opplysninger om ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver står for, og navnet på den som mottar innbetalingene. Det gjelder typisk tjenestepensjon og forsikringer som arbeidsgiver betaler.
Hvilke tillegg og goder som skal stå
Loven gir to eksempler: pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse. Loven bruker ordene «for eksempel», så listen er ikke uttømmende. Andre godtgjøringer omfattes også.
Vanlige tillegg som hører hjemme i avtalen, er:
- kvelds-, natt- og helgetillegg
- skifttillegg eller ubekvemstillegg
- provisjon og bonus etter en fast ordning
- kompetansetillegg eller ansvarstillegg
Mer usikkert er goder som ikke betales i penger, for eksempel firmabil, fri telefon, trening eller parkering. Loven nevner dem ikke uttrykkelig. Er godet en del av det du får for jobben din, ligger det nær å regne det som en godtgjøring som skal opplyses. Gis det til alle ansatte som et personalgode uten at det er knyttet til din stilling, er det mindre klart.
Hvorfor det lønner seg å ha alt skriftlig
Det som står i arbeidsavtalen, er avtalt. Det gjør det vanskeligere for arbeidsgiver å fjerne et gode senere uten din aksept eller en endringsoppsigelse med saklig grunn.
Et gode som bare er gitt i praksis, kan også bli en del av arbeidsavtalen over tid. Men da må du kunne vise at det var ment som en fast rettighet og ikke en frivillig ordning som kunne endres. Det er ofte uklart. Står godet i avtalen, slipper du den diskusjonen. Se Kan arbeidsgiver kutte bonusordningen eller firmabilen ensidig?
En bonusordning bør beskrive hva som utløser bonusen, hvordan den beregnes og når den utbetales. Er det skrevet at bonusen er skjønnsmessig, har arbeidsgiver større frihet til å la være å betale.
Utbetalingsmåte og tidspunkt
Avtalen skal også si hvordan og når lønnen betales. Det gjelder hvert element. Betales provisjonen kvartalsvis og fastlønnen månedlig, skal det komme fram.
Arbeidsmiljøloven § 14-15 gir rammene. Hvis ikke annet er avtalt, skal lønn utbetales minst to ganger i måneden. Lønn i penger skal betales til en bankkonto, med noen få unntak. Avtaler om månedlig utbetaling er vanlige og lovlige.
Trekk i lønnen er bare lov i bestemte tilfeller, blant annet når det er avtalt skriftlig på forhånd. Et tillegg som står i avtalen, kan derfor ikke uten videre trekkes tilbake gjennom lønnsslippen.
Når tariffavtalen dekker tilleggene
Bokstav i hører til de punktene der arbeidsgiver kan vise til lov, forskrift eller tariffavtale, etter § 14-6 andre ledd. Er du omfattet av en tariffavtale med en tilleggsliste, kan arbeidsavtalen vise til den.
Henvisningen må være til en bestemt tariffavtale. Tillegg som er lokalt avtalt eller bare gjelder deg, står ikke i den sentrale tariffavtalen. De må derfor skrives inn i din avtale.
Når du får et nytt tillegg underveis
Mange får tillegg etter at de har begynt, for eksempel et ansvarstillegg når de blir teamleder. Etter § 14-8 skal slike endringer tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen de gjelder fra. Unntaket er endringer som bare følger av lov, forskrift eller tariffavtale, som et nytt sentralt avtalt kveldstillegg.
Får du et nytt tillegg muntlig, kan du be om å få det skriftlig. En kort e-post fra lederen med beløpet og datoen er bedre enn ingenting. Den bør senere tas inn i selve avtalen.
Mangler et tillegg i avtalen, har du fortsatt krav på det hvis det er avtalt. Problemet er bevis. Lønnsslippene dine viser ofte hva som faktisk er betalt, og kan brukes til å dokumentere ordningen. Har du ikke fått lønnsslipp, se Får ikke lønnsslipp.
Amir i salgsjobben
Amir begynner som selger i en elektronikkjede. I intervjuet ble han lovet 38 000 kroner i måneden, 3 prosent provisjon av eget salg, fri mobiltelefon og innskuddspensjon. Arbeidsavtalen han får, sier bare «Lønn: 38 000 kr/mnd».
Han viser til § 14-6 bokstav i og q og ber om at avtalen viser alle elementene hver for seg. Den nye versjonen sier at fastlønnen betales den 20. hver måned, at provisjonen beregnes av fakturert salg og betales måneden etter, at mobiltelefonen er en del av ansettelsesvilkårene, og hvilket selskap pensjonen betales til.
Et halvår senere vil butikksjefen kutte provisjonen til 2 prosent for alle. Fordi satsen står i Amirs avtale, kan den ikke endres ensidig. Butikken må få Amirs samtykke, eller gå veien om en endringsoppsigelse med saklig grunn.
Kort oppsummert
- Lønn, tillegg og goder i arbeidsavtalen skal angis hver for seg.
- Utbetalingsmåte og tidspunkt skal også stå, for hvert element.
- Pensjon og forsikringer betalt av arbeidsgiver skal opplyses etter bokstav q.
- Arbeidsgiver kan vise til en bestemt tariffavtale, men lokale tillegg må skrives inn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.