Hva en godkjenning på visning faktisk betyr juridisk

Når en kjøper tester en vare på visning og deretter velger å kjøpe den, sier loven i realiteten at kjøperen har undersøkt tingen og akseptert den slik den fremsto. Dette har direkte betydning for hva som senere kan regnes som en mangel: en feil kjøperen så, eller burde ha sett, gjennom en normal undersøkelse på visningstidspunktet, kan hun normalt ikke påberope seg som mangel i etterkant. Testet kjøperen bilen og hørte en tydelig rasling under kjøring uten å spørre om det, er dette noe hun i utgangspunktet har akseptert ved å kjøpe likevel.

Dette er også grunnen til at en grundig, dokumentert visning er noe av det beste du som selger kan tilby: den flytter en betydelig del av risikoen for oppdagbare feil over på kjøperen selv, fordi hun aktivt fikk mulighet til å undersøke tingen før hun bestemte seg.

Dette prinsippet gjelder derimot bare for det som faktisk var oppdagbart innenfor rammene av en normal test. En kort prøvekjøring på ti minutter avdekker ikke nødvendigvis et problem som bare viser seg etter lengre kjøring eller under spesielle forhold. En visuell sjekk av en vaskemaskin avdekker ikke en intern lekkasje som bare oppstår under en bestemt vaskesyklus. Testen skal ha vært egnet til å avdekke feilen for at godkjenningen skal telle mot kjøperen — ikke enhver test uansett hvor overfladisk.

Hvordan du vurderer om testen faktisk dekket feilen

Still deg selv tre spørsmål når en klage kommer etter en godkjent visning. Var feilen av en type som normalt ville vist seg under den typen test som faktisk ble gjennomført? Hadde kjøperen en reell mulighet til å oppdage den, gitt hvor lenge testen varte og hvilke forhold den skjedde under? Og har kjøperen selv indikert, gjennom spørsmål eller kommentarer på visning, at hun la merke til noe uten å følge det opp?

Dersom svaret er ja på de to første spørsmålene, står du sterkt: kjøperen hadde muligheten til å oppdage feilen og valgte likevel å kjøpe. Dersom feilen derimot er av en type som krever spesialutstyr, lengre tids bruk, eller spesielle forhold for å vise seg — som en elektronisk feil som bare oppstår ved oppvarming, eller en lekkasje som bare skjer ved kraftig regn — kan ikke en kort visningstest brukes til å frita deg for ansvar. Skillet handler om hva testen realistisk kunne avdekket, ikke om testen fant sted i det hele tatt.

Vurder også hvor teknisk kunnskap kjøperen hadde under testen. En kjøper som selv er fagperson på området, for eksempel en mekaniker som tester en bil, har et svakere argument dersom hun overser noe en lekmann ville sett, fordi forventningen til hva en undersøkelse burde avdekket øker med kjøperens egen kompetanse.

Gros erfaring med en campingvogn

Gro solgte en campingvogn, og kjøperen kom på visning, gikk grundig gjennom den, koblet til strøm og testet lys, kjøleskap og varmeovn i over en time før hun kjøpte. Tre uker senere klaget kjøperen på at varmeovnen ikke fungerte skikkelig. Gro ba om en nærmere beskrivelse og fikk vite at ovnen rett og slett ikke ga varme i det hele tatt lenger, samme feil som burde vært til stede under testen på visning.

Gro pekte rolig på at kjøperen selv hadde testet nettopp varmeovnen i over en time under visningen og bekreftet at den fungerte den gangen. Siden feilen kjøperen beskrev var identisk med noe som burde vist seg under akkurat den testen som faktisk ble gjort, mente Gro at det var mer sannsynlig at noe hadde skjedd i mellomtiden enn at feilen forelå skjult under visningen. Kjøperen aksepterte til slutt denne vurderingen etter en kort diskusjon.

At kjøperen selv hadde brukt god tid på visningen, viste seg altså å bli avgjørende da tvisten oppsto. Gro anbefaler nå alle som selger større gjenstander å sette av rikelig tid til testing, fremfor å presse gjennom en overlevering bare for å bli fort ferdig.

Dette gjør du når klagen kommer etter en godkjent visning

Gå tilbake til hva som faktisk ble testet på visningen, og hvor lenge og grundig testen var. Var den funksjonen kjøperen nå klager på, del av det som ble testet direkte? I så fall har du et sterkt argument om at feilen enten ikke forelå da, eller at kjøperen aksepterte risikoen ved å kjøpe etter en fullført test.

Er feilen derimot av en type testen ikke kunne ha avdekket, bør du heller vurdere den etter de vanlige reglene om opplysningsplikt og «som den er» i stedet for å lene deg på visningen alene. Dokumenter gjerne selv hva som ble testet på visning i fremtidige salg, for eksempel ved å notere det i meldinger til kjøperen etterpå — det gjør posisjonen din enda sterkere neste gang.

Spør også kjøperen direkte om hun husker hva som ble testet og hvordan det fungerte den gangen — noen ganger avdekker dette spørsmålet i seg selv at kjøperen egentlig er usikker på om feilen faktisk er ny, eller om den var der hele tiden uten at hun tenkte over det. En åpen, nysgjerrig tilnærming løser ofte saken raskere enn en umiddelbar avvisning.

Kort oppsummert

  • En godkjent test på visning svekker kjøperens sak for feil som var synlige eller oppdagbare der og da.
  • Testen må ha vært egnet til å avdekke akkurat den feilen kjøperen klager på, for å telle fullt ut.
  • Skjulte feil som krever lengre bruk eller spesielle forhold for å vise seg, dekkes ikke automatisk av en visningsgodkjenning.
  • Vurder om feilen kjøperen beskriver er identisk med noe som faktisk ble testet direkte.
  • Dokumenter hva som ble testet på visning for å styrke din posisjon ved en senere klage.