Kan jeg bestemme i testamentet at boet skal skiftes offentlig?
Ja. Du kan bestemme i testamentet at boet etter deg skal skiftes offentlig, og bestemmelsen binder alle arvingene, også barna og ektefelle eller samboer. Da er det tingretten, ofte med en bostyrer, som gjennomfører skiftet i stedet for arvingene selv. Det forutsetter at testamentet ellers er gyldig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om offentlig skifte i testament, og hvordan du formulerer det
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven § 128 gir deg som lager testament en klar rett: du kan bestemme at boet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen er bindende for alle arvingene. Loven nevner uttrykkelig livsarvingene (barn og andre etterkommere) og ektefelle eller samboer. Verken barna dine eller den du bor sammen med kan altså kreve at boet i stedet skiftes privat.
Vanligvis står arvingene friere. Etter dødsfallet velger de selv om en av dem skal ta ansvaret for gjelden og skifte privat, eller om noen krever at tingretten tar over. Med en bestemmelse i testamentet er det valget tatt på forhånd.
Bestemmelsen kan være kort. Det som trengs, er at det går klart frem at boet skal skiftes offentlig. En setning som «Boet etter meg skal skiftes offentlig» sier hva du mener. Du kan sette den inn i et testament som ellers fordeler arven.
Testamentet må oppfylle de vanlige kravene til form og til den som lager det. Er hele testamentet ugyldig, for eksempel fordi vitnene ikke var til stede på riktig måte, har heller ikke bestemmelsen om offentlig skifte noen virkning. Les mer i hvordan du skriver et gyldig testament.
Hva som skjer når bestemmelsen gjelder
Tingretten er skiftemyndighet, og offentlig skifte foregår ved tingretten. Som regel oppnevner retten en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Bostyreren oppnevnes som hovedregel blant jurister med rett til å føre saker for retten, men retten kan velge en annen hvis den finner det ubetenkelig, jf. § 149. Retten kan også gjennomføre skiftet selv hvis den finner det hensiktsmessig.
Bostyreren registrerer eiendeler og gjeld, sender ut proklama (offentlig oppfordring til kreditorene om å melde krav), holder møter med arvingene og lager til slutt et utkast til booppgjør. Arvingene får uttale seg før viktige avgjørelser, og er de enige om en beslutning, er retten og bostyreren som hovedregel bundet av den.
Kostnadene tas i utgangspunktet fra boet. Det må du ta med i vurderingen. Et lite bo kan bli merkbart mindre av godtgjørelse til bostyreren, rettsgebyr og forsikring for bostyrerens ansvar.
Forskjellen fra testamentsfullbyrder
Mange blander dette sammen med å peke ut en testamentsfullbyrder. Det er to ulike verktøy.
Med en testamentsfullbyrder utpeker du en navngitt person som skal gjennomføre skiftet. Den bestemmelsen binder ikke livsarvingene eller ektefelle eller samboer med arverett. Den hindrer heller ikke at noen av dem som kan kreve offentlig skifte, gjør det. Ved privat skifte opptrer testamentsfullbyrderen som fullmektig for arvingene. Ved offentlig skifte skal han eller hun oppnevnes som bostyrer, men retten kan i særlige tilfeller bestemme at skiftet gjennomføres uten fortsatt bistand fra vedkommende.
Med en bestemmelse om offentlig skifte velger du i stedet prosessen. Den er bindende for alle arvingene. Du kan kombinere de to. Da kan den du har pekt ut som testamentsfullbyrder, bli bostyrer under det offentlige skiftet. Du kan lese mer i hva en testamentsfullbyrder gjør.
Tone og de to barna
Tone er 71 år og har to barn, Kasper og Marte. De har ikke snakket sammen på flere år. Tone eier en bolig og en hytte, og hun vet at barna vil være uenige om hvem som skal overta hva. Hun skriver et testament med vitner og tar inn en setning om at boet skal skiftes offentlig. Arven fordeler hun etter lovens regler.
Etter Tones død kunne Kasper tenkt seg å overta boligen og skifte privat sammen med Marte. Men Marte er i tvil om at han vil gi henne full innsikt. Fordi Tone har bestemt offentlig skifte, har ikke Kasper noe valg. Tingretten oppnevner en bostyrer, som sender ut proklama og gjør opp status for boet. På bomøtet legger bostyreren frem oversikten, og barna får si hva de ønsker. Er de uenige om hytta, kan retten bestemme at den skal selges.
Tone har ikke tatt bort arven til noen av barna. Bestemmelsen styrer bare hvordan boet gjøres opp.
Når en slik bestemmelse passer
Bestemmelsen er mest aktuell når du frykter konflikt mellom arvingene, for eksempel i en familie med barn fra flere forhold. Den passer også når du vil at en nøytral person skal lede oppgjøret, eller når en av arvingene er under vergemål og du vil sikre at retten følger med.
Passer den dårlig, er det som regel fordi boet er lite eller fordi arvingene er enige og har det greit. Da blir kostnadene i offentlig skifte uforholdsmessige. Er en arving mindreårig eller under vergemål, er det vergen som ivaretar arvingens rettigheter under skiftet. Retten eller bostyreren gir melding til statsforvalteren hvis arvingen mangler verge. Det er et ekstra argument for offentlig skifte når familien har sårbare arvinger.
Arvinger kan uansett kreve offentlig skifte uten at du har bestemt noe i testamentet (unntatt den som bare skal få et lite, avgrenset gode), og må som hovedregel stille sikkerhet for kostnadene.
Kort oppsummert
- I testamentet kan du bestemme offentlig skifte, og bestemmelsen binder alle arvingene.
- Bestemmelsen om offentlig skifte gjelder også barna og en gjenlevende ektefelle eller samboer.
- Retten oppnevner normalt en bostyrer, som regel en jurist.
- En testamentsfullbyrder er noe annet: den bestemmelsen binder ikke livsarvinger og ektefelle.
- Testamentet må være gyldig, og kostnadene tas i utgangspunktet fra boet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.