Teller pendling til jobben når jeg skal oppfylle boplikten?

Slik fungerer boplikten når du pendler

Boplikten i konsesjonsloven § 5 andre ledd betyr at erververen skal bosette seg på eiendommen og selv bo der i minst fem år. Etter § 6 skal du ta eiendommen som din reelle bolig, og det er oppfylt når du er registrert bosatt der etter reglene om folkeregistrering.

Konsesjonsloven nevner verken arbeid eller avstand til jobben. Du kan derfor ha en jobb flere mil unna, og du kan kjøre daglig eller bo borte deler av uka. Spørsmålet er om eiendommen faktisk er hjemmet ditt.

Slik avgjør folkeregisteret hvor du bor

Folkeregisterloven har tre regler som er viktige for en pendler:

• En person registreres med bosted der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile (§ 5-1 første ledd).
• Sover du skiftevis på to eller flere steder, registreres du der du tar den overveiende delen av døgnhvilen i løpet av enhver tolvmånedersperiode (§ 5-1 andre ledd).
• Opphold utenfor registrert bosted på grunn av arbeid eller andre grunner endrer ikke bostedet, med mindre forholdene ellers er slike at du må registreres på det nye stedet (§ 5-3).

I tillegg registreres den som har felles hjem med ektefelle eller barn, der ektefellen eller barna er bosatt (§ 5-2). Les mer i folkeregisterloven.

Reglene gir ikke et tall som sier hvor mange netter du må sove på eiendommen. De legger vekt på hvor døgnhvilen reelt skjer og hvor resten av livet ditt er.

Dagpendling og ukependling

Pendler du daglig og kommer hjem hver kveld, tar du døgnhvilen på eiendommen. Da er det lite som tyder på noe annet bosted, uansett hvor lang veien er.

Ukependling er mer sammensatt. Bor du borte på hverdager og kommer hjem i helgene, sover du kanskje fem av sju netter et annet sted. Etter § 5-1 andre ledd teller den overveiende døgnhvilen i løpet av tolv måneder. Samtidig sier § 5-3 at opphold borte på grunn av arbeid ikke endrer bostedet i seg selv. Hvilken regel som veier tyngst, avhenger av resten av forholdene, for eksempel hvor ektefelle og barn bor og hvor du har hjemmet ditt.

Jobber du turnus med lange sammenhengende fridager hjemme, tar du døgnhvilen på gården i store deler av året. Også her ser en på hele tolvmånedersperioden.

Hva kommunen kan sjekke

Kommunen og statsforvalteren skal føre kontroll med at konsesjonsvilkår blir overholdt (§ 17). Kommunen kan hente opplysninger fra folkeregisteret selv om de ellers er taushetsbelagte (§ 17 a). Registrert adresse er derfor lett å kontrollere.

Står du registrert på eiendommen, men tilbringer nesten all tid i en leilighet i byen med familien din, kan kommunen få mistanke om at boplikten ikke er reelt oppfylt. En ren adresseendring i folkeregisteret er ikke nok hvis du ikke faktisk bor der. Du bør kunne vise at gården er stedet du hører hjemme.

Hvis du ikke kan bo der fast

Kan du ikke bo på eiendommen i praksis, er veien å søke konsesjon. Kommunen skal da legge vekt på blant annet eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold, og din tilknytning og livssituasjon kan telle som et korrigerende moment (§ 9 fjerde ledd). Jobb og pendlerliv er typiske forhold å beskrive i søknaden.

Boplikten varer i minst fem år, så pendlingen må være en ordning du kan leve med så lenge. Bytter du jobb underveis og må flytte bostedet, er boplikten ikke lenger oppfylt, og Kongen kan sette en frist for at du søker konsesjon (§ 13). Det er derfor lurt å se for seg arbeidssituasjonen fremover før du bestemmer deg.

Les mer om hva kommunen gjør når boplikten ikke følges, i hvordan kommunen følger opp boplikten, og om selve plikten i hva boplikt er.

Kort oppsummert

• Du kan pendle til jobben og oppfylle boplikten, for loven setter ingen grense for avstand.
• Kravet er at eiendommen er din reelle bolig og at du er registrert bosatt der.
• Folkeregisteret ser på hvor du regelmessig tar døgnhvilen, og for pendlere over en tolvmånedersperiode.
• Kommunen kan hente opplysninger fra folkeregisteret og kontrollere at du faktisk bor der.
• Kan du ikke bo der fast, kan du søke konsesjon og beskrive jobben og livssituasjonen.