Kan jeg ta med meg et dødt dyr jeg finner i skogen?

Ta med dødt dyr fra skogen: hovedregelen om fallvilt

Fallvilt er vilt som dør av andre årsaker enn jakt og fangst. Det kan være et dyr som er påkjørt, sykt, utsultet eller bare funnet dødt av ukjent årsak. Dyr fra dyrehold, som en sau eller en katt, er ikke vilt. Det gjelder andre regler for dem, og eieren har normalt rett til dyret.

Viltressursloven § 51 sier at det statlige viltfondet har eiendomsretten til fallvilt. Er viltet hjortevilt eller villsvin, har kommunen eiendomsretten. Utgangspunktet er derfor at du som finner et dødt viltdyr, ikke eier det.

Viltforskriften gjør likevel en forskjell mellom ulike arter, og det er arten som avgjør hva du kan gjøre.

Hjortevilt og villsvin: kommunens

Finner du et dødt rådyr, en elg, en hjort eller et villsvin, tilfaller det det kommunale viltfondet. Du kan ikke ta kjøttet, geviret eller skinnet med deg uten at kommunen har sagt ja.

Dette gjelder uavhengig av om dyret er påkjørt eller funnet dødt i skogen.

Slik gjør du det i praksis: noter hvor dyret ligger, ta et bilde, la dyret ligge og ring kommunen. Kommunen avgjør hva som skal skje, og kan hente det selv eller gi deg en beskjed.

Registreringspliktige arter: viltfondet

Vedlegg 1 til viltforskriften lister opp registrerings- og merkepliktige arter. Her står blant annet ulv, bjørn, jerv, gaupe, oter, flaggermus, ørner og andre rovfugler, ugler og mange sjeldne fugler. Fallvilt av disse artene er viltfondets eiendom.

Den som finner slikt vilt, kan ta hånd om det på vegne av viltfondet. Da må du fryse det ned eller ta vare på det på annen forsvarlig måte. Vil du overta dyret, må du levere det til en autorisert preparant innen fire uker etter funnet, og preparanten søker om å overføre eiendomsretten. Vil du ikke overta det, varsler du kommunen, som sørger for at dyret blir tatt vare på.

Begrepet merkepliktig vilt omfatter ikke bare hele dyr. Etter viltforskriften gjelder det også deler av vilt, preparater og skinn fra artene i vedlegg 1, og egg fra alle viltarter. Har du funnet en død ulv og tenker på å beholde pelsen, bør du derfor sjekke med kommunen først. Det er enklere å spørre før enn å forklare etterpå.

Andre viltarter og egg

For viltarter som ikke er registreringspliktige og ikke er hjortevilt eller villsvin, sier forskriften at det er tillatt å tilegne seg fallvilt. Det kan for eksempel gjelde en død rev eller en vanlig fugl. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller bestemme at slikt fallvilt likevel skal tilfalle viltfondet.

Egg er unntatt. Det er ikke tillatt å tilegne seg egg man finner i naturen uten tillatelse, og det gjelder om egget er levende, ubefruktet eller dødt. Det samme gjelder arter som ellers er tillatt å ta.

Oppbevaring og omsetning av fredet vilt er forbudt uten at du kan godtgjøre å ha tillatelse for det enkelte eksemplar (viltressursloven § 50). Forskriften sier også at dødt vilt og preparater som ikke er registrert og merket som kreves, ikke lovlig kan oppbevares uten tillatelse.

Hva som kan skje hvis du tar det som ikke er ditt

Overtredelse av § 51 første til tredje ledd er straffbar etter viltressursloven § 60 med bøter eller fengsel inntil ett år, når den skjer forsettlig eller uaktsomt. Myndighetene kan også inndra dyret eller verdien av det.

Tar du hjorten og kjører den hjem, eller beholder du et rovdyr som du har funnet, har du tatt noe som tilhører kommunen eller staten.

Kort oppsummert

• Fallvilt er vilt som dør av andre årsaker enn jakt og fangst. Det kan du ikke uten videre ta med deg.
• Hjortevilt og villsvin tilhører kommunen, og du må ringe kommunen.
• Registreringspliktige arter som rovdyr, ørner og ugler tilhører viltfondet, og du kan bare ta vare på dem på viltfondets vegne.
• For andre arter åpner viltforskriften for at du tar fallvilt, men egg kan du ikke ta.
• Er du i tvil om du kan ta med et dødt dyr fra skogen, ring kommunen først.