Svindel: tilbud om oppholdstillatelse eller raskere behandling mot betaling

Slik ser svindelen ut

Svindelen mot dem som vil til Norge har noen faste former. Du får en melding på WhatsApp, Facebook eller e-post fra en som sier han kan skaffe deg arbeidstillatelse. Han krever penger på forhånd. Eller du finner en nettside som ligner UDIs, der du «betaler for å få saken behandlet raskere». Eller du får et jobbtilbud fra et kjent norsk selskap, og må betale «formidlingsgebyr» før du får kontrakten.

Felles for dem alle er at noen tilbyr noe som ikke kan kjøpes. En oppholdstillatelse gis av utlendingsmyndighetene på grunnlag av vilkår i loven, ikke av den som tar betalt for å kontakte dem. Vi har ikke funnet noen ordning i utlendingsloven eller utlendingsforskriften som gjør at du kan betale for å få en sak behandlet raskere eller et vedtak i din favør.

Hva som er riktig betaling

I utlendingsloven § 89 står det at det kan tas gebyr for å behandle søknader. Gebyret er en del av selve søknaden din, og betales til myndighetene i søknadsløsningen. Forskriften sier at dokumentasjon på innbetalt gebyr må foreligge før saken tas under behandling.

Beløpene står på udi.no. Står det et annet beløp, en annen betalingsmottaker eller en annen nettadresse enn det UDI viser, skal du stoppe. Du betaler ikke gebyr til en privatperson, og du trenger ikke betale noen for å «bekrefte» at et jobbtilbud er ekte. UDI skriver at norske utlendingsmyndigheter ikke tilbyr å bekrefte ektheten av et arbeidstilbud eller en arbeidstillatelse.

Å bruke en agent eller et søknadssenter er ikke svindel i seg selv. Mange søkere får hjelp til å fylle ut skjemaer eller levere dokumenter. Forskjellen er at en seriøs hjelper tar betalt for en tjeneste du kan se hva består av. En svindler lover resultatet.

Tegn på at tilbudet er falskt

Noen kjennetegn går igjen:

• Du må betale penger i forkant til en privatperson eller via kontantoverføring.
• Tilbudet lover en tillatelse «garantert» eller «innen få dager».
• Telefonnummeret og e-postadressen som oppgis i søknaden, tilhører agenten og ikke deg.
• Jobbtilbudet er sendt fra en gratis e-postadresse, selv om selskapet skal være stort.
• Du får ikke snakke direkte med arbeidsgiveren.

UDI råder søkere til å få bekreftelse direkte fra arbeidsgiveren før de stoler på en agent. Telefonnummeret og e-postadressen i søknaden må være dine egne, og bare du skal ha kontroll over dem. UDI har en liste over selskaper som er misbrukt i falske tilbud, blant annet Coop Norge og ASKO. Listen er ikke komplett, og et selskap som ikke står der, er ikke dermed ekte.

Det du selv risikerer

Å bli lurt fjerner ikke ansvaret ditt. UDI skriver at du selv har ansvaret for å levere ekte dokumenter, også når du bruker en agent. Leverer du falske arbeidstilbud eller annen forfalsket dokumentasjon, kan det ifølge UDI føre til innreiseforbud til Schengen-området i fem år.

I tillegg er det egne straffebud. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter utlendingsloven, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder (utlendingsloven § 108). Den som forfalsker et dokument eller bruker et falsk dokument som om det var ekte, kan straffes etter straffeloven § 361 om dokumentfalsk, med bot eller fengsel inntil to år.

Svindleren kan selv bli straffet. Etter utlendingsloven § 108 tredje ledd kan den som ved falske forespeilinger forleder en utlending til å reise til Norge for å bosette seg her, straffes med bot eller fengsel inntil to år. Det samme gjelder den som formidler erklæringer eller dokumenter til bruk i en sak og utnytter utlendingens situasjon på utilbørlig vis. Å ta penger for noe som ikke leveres, kan i tillegg være bedrageri etter straffeloven § 371.

Kravet til skyld er viktig. Straffen for uriktige opplysninger krever forsett eller grov uaktsomhet. Den som uten å vite det leverer et dokument en annen har forfalsket, står i en annen stilling enn den som selv bestilte det. UDI vurderer likevel saken ut fra det som ligger i den, og et avslag eller et innreiseforbud kan komme selv om du ble lurt.

Hva du gjør hvis du allerede har betalt eller levert

Slutt å betale mer. Svindlere krever ofte nye beløp for «avgifter» som skal frigjøre tillatelsen.

Ta vare på meldinger, kvitteringer, kontonumre og nettsider. Meld fra til politiet, som kan anmelde bedrageri. Ligger det falske dokumenter i en søknad du allerede har levert, bør du ikke vente på at UDI oppdager det. Kontakt UDI skriftlig, forklar hva som har skjedd, og send inn riktige dokumenter. Er saken avgjort, er det klage eller ny søknad som gjelder.

Mistenker du at noen har brukt identiteten din i en slik sak, kan du lese mer om anmeldelse ved identitetstyveri.

Kort oppsummert

• Ingen kan selge deg oppholdstillatelse eller raskere saksbehandling hos UDI. Tilbud om slikt er svindel.
• Gebyret betaler du til myndighetene som en del av søknaden din, og beløpene står på udi.no.
• Du har selv ansvaret for at dokumentene er ekte, også når du bruker agent.
• Falske dokumenter og uriktige opplysninger kan gi innreiseforbud og straff, og svindleren kan straffes for bedrageri.
• Har du betalt, meld fra til politiet og kontakt UDI skriftlig hvis saken din er berørt.