Studietillatelse i Norge: krav til opptak, penger og bolig

Hvem som trenger studietillatelse

Skal du studere eller gå på skole i Norge i mer enn tre måneder og er borger av et land utenfor EU, EØS og Norden, trenger du studietillatelse. EØS-borgere registrerer seg i stedet, og nordiske borgere trenger verken tillatelse eller registrering.

Loven har bare én paragraf som nevner studier, utlendingsloven § 26, og den overlater reglene til Kongen i forskrift. Utlendingsloven § 26 gir Kongen adgang til å gi regler om oppholdstillatelse for å ta utdanning, og vilkårene står i utlendingsforskriften. Det er derfor UDIs beskrivelse av forskriften som er den praktiske kilden for hva som kreves.

Det finnes flere typer studietillatelse: for universitet og høyskole, fagskole, videregående skole, folkehøyskole, bibelskole og sommerskole, og for tilleggsutdanning når en faglært skal få utdanningen sin godkjent i Norge. Denne artikkelen handler mest om den vanligste, studier ved universitet eller høyskole.

Studietillatelse i Norge: kravene til opptak og studiested

Du må ha fått opptak ved et universitet eller en høyskole før du søker. Opptaksbrevet er grunnlaget for hele søknaden.

Studiestedet må stå på listen over godkjente (akkrediterte) institusjoner hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). For fagskoler finnes en egen liste, og fagskoleutdanningen kan ikke være et nettstudium.

Du må studere på fulltid. Et deltidsstudium ved siden av en jobb gir ikke grunnlag for studietillatelse.

Rene språkkurs gir som hovedregel ikke studietillatelse. UDI gjør unntak når norskkurset er en del av et studium i norsk eller nordiske språk som du har begynt på i hjemlandet, og kurset holdes på universitets- eller høyskolenivå ved en godkjent institusjon.

UDI skriver også at det for søkere fra enkelte land kan være vanskelig å få tillatelse til å studere på lavere nivå enn master. Det skyldes vurderingen av om du kommer til å reise hjem etter studiene. Det blir likevel gjort en konkret vurdering i hver sak.

Krav til penger og studieavgift

Du må dokumentere at du kan forsørge deg selv i hele studieåret. Beløpet tilsvarer Lånekassens basisstøtte for heltidsstudenter. For studieåret 2026/2027 oppgir UDI

• minst 15 488 kroner per måned, eller 170 368 kroner for hele studieåret
• 77 440 kroner hvis du bare skal studere ett høstsemester
• 92 928 kroner hvis du bare skal studere ett vårsemester

Pengene kan være studielån, stipend, egne midler på konto i en norsk bank eller på lærestedets depositumskonto, eller en kombinasjon. Har du allerede fått tilbud om deltidsjobb i Norge, kan inntekten fra den regnes med. Har du ikke norsk bankkonto, kan du bruke lærestedets konto. Ordningen må du avtale med lærestedet.

Satsene justeres hvert studieår, så sjekk beløpet på udi.no før du setter inn pengene.

Etter universitets- og høyskoleloven skal statlige universiteter og høyskoler kreve egenbetaling (studieavgift) fra studenter som er borgere av land utenfor EØS og Sveits. Loven gjør unntak for blant andre doktorgradskandidater, studenter i institusjonelle utvekslingsavtaler og utenlandske borgere som har rett til likebehandling med nordmenn etter internasjonale avtaler. Les mer i universitets- og høyskoleloven.

Må du betale studieavgift, må du i tillegg til pengene til livsopphold enten ha penger til avgiften eller dokumentere at den er betalt for studieåret. Har du bare betalt for ett semester, må du vise at du har penger til det neste. Pengene må stå i en norsk bank eller på lærestedets depositumskonto. Er du fritatt fra avgiften, må lærestedet bekrefte det.

Private høyskoler har sine egne regler for skolepenger. Også da må du dokumentere at du kan betale.

Krav til bolig

Du må ha et sted å bo i Norge. Mange studenter får bolig gjennom studentsamskipnaden på studiestedet, andre leier privat. Hvilken dokumentasjon UDI godtar, står i sjekklisten du får når du registrerer søknaden.

Leier du privat, gjelder husleieloven på samme måte som for norske leietakere. Artikkelen om utenlandsstudenter som leier bolig forklarer hvilke rettigheter du har som leietaker.

Hvor og når du søker

Hovedregelen er at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før du reiser inn, se utlendingsloven § 56. Du fyller ut søknaden på UDIs nettsider, betaler gebyret og leverer dokumentene ved ambassaden eller et søknadssenter i et land der du er statsborger, eller der du har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene. I mange land er det et visumsenter som tar imot dokumentene på vegne av ambassaden.

Noen kan levere søknaden i Norge eller reise inn før de har fått svar. UDI har en egen oversikt over hvem det gjelder. Er du ikke blant dem, må du vente på svaret der du søkte.

UDI har som mål at alle søkere skal få svar før studiestart. Søk så snart du har fått opptaksbrevet og har pengene klare. Får du ja og trenger visum, ber UDI ambassaden utstede et innreisevisum, som vanligvis gjelder i 30 dager.

Kravet om at forholdene i hjemlandet tilsier at du reiser hjem etter studiene, gjelder alle søkere. UDI vurderer det ut fra situasjonen i landet og din egen situasjon.

Hva studietillatelsen gir rett til

Med studietillatelse får du automatisk lov til å jobbe deltid inntil 20 timer i uken ved siden av studiene, også som fjernarbeid, og fulltid i feriene. Er arbeid en del av utdanningsplanen, kan du søke om å jobbe fulltid også i studietiden. Du kan ikke drive eget firma.

Ektefelle eller samboer og barn kan som regel søke familieinnvandring når du studerer ved universitet eller høyskole. UDI skriver at de for tiden ikke har kapasitet til å behandle familiens søknad samtidig med din.

Du må bo i Norge minst seks måneder hvert år, og du må faktisk studere. UDI nevner at det å ikke studere, å bo utenfor Norge mer enn seks måneder til sammen i løpet av ett år og å jobbe mer enn tillatelsen gir rett til, kan føre til at du mister tillatelsen.

Tiden med studietillatelse teller ikke mot permanent oppholdstillatelse. Når du har fullført en grad i Norge, kan du søke jobbsøkertillatelse og deretter tillatelse som faglært.

Andre skoleslag har strengere rammer

Videregående skole gir bare studietillatelse i bestemte tilfeller, for eksempel når du har fått plass gjennom et utvekslingssamarbeid med en fylkeskommune eller en ideell organisasjon, skal gå på IB-linje, eller er tatt opp på grunnlag av ferdighetene dine ved en skole som Norges Toppidrettsgymnas eller Barratt Due. For folkehøyskole må du ha penger til både livsopphold og skolepenger, og UDI oppgir minst 130 745 kroner for skoleåret 2026/2027.

Familien kan søke familieinnvandring når du studerer ved universitet, høyskole eller fagskole, tar norskkurs som faglært, eller har tillatelse for tilleggsutdanning. Går du på folkehøyskole, bibelskole eller videregående skole, kan familien ikke søke på grunnlag av din tillatelse.

Kort oppsummert

• Studietillatelse i Norge krever opptak til en godkjent utdanning på fulltid, nok penger og et sted å bo.
• Kravet til penger er minst 15 488 kroner per måned for studieåret 2026/2027, eller 170 368 kroner for året.
• Statlige universiteter og høyskoler skal kreve studieavgift av studenter fra land utenfor EØS og Sveits, og den må dekkes i tillegg.
• Søknaden leveres som hovedregel fra utlandet, og du må ha svar før du reiser inn.
• Tillatelsen gir rett til å jobbe 20 timer i uken, men teller ikke mot permanent opphold.