Er det straffbart å lage en falsk profil uten å tjene penger på den?
Ja, en falsk profil uten vinning kan være straffbar. Straffeloven § 202 om identitetskrenkelse krever ikke at noen tjener penger. Det er nok at noen opptrer med din identitet, eller en identitet som er lett å forveksle med din, og har forsett om å påføre deg tap eller ulempe. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 202 faktisk krever
Bestemmelsen har to deler. Den første delen handler om at noen uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, for eksempel et pass eller et førerkort. Den andre delen handler om at noen opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med den. Det er den andre delen som gjelder falske profiler.
Så kommer kravet til hensikt. Gjerningspersonen må handle med forsett (bevisst vilje) om enten å oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller å påføre en annen tap eller ulempe. Ordet «eller» mellom de to alternativene betyr at vinning er ett av to alternativer og ikke et vilkår. En profil som ikke gir noen en krone, kan altså være straffbar hvis formålet er å skade deg.
Hva som er «tap eller ulempe»
Tap er det økonomiske: du mister en kunde, en jobb eller penger. Ulempe er et bredere begrep. Det dekker for eksempel at kontaktene dine tror du har skrevet noe pinlig, at ryktet ditt tar skade, at du må bruke tid og krefter på å forklare deg, eller at du blir utsatt for uønsket kontakt fordi noen tror de snakker med deg.
Lovteksten gir ingen liste over hva som teller som ulempe, og domstolene vurderer det konkret. Jo mer målrettet og jo mer synlig profilen er, desto lettere er det å se at hensikten var å ramme deg. En profil med ditt fulle navn, ditt bilde og innlegg som får folk til å tro at det er deg, ligger tett på kjerneområdet.
Når en falsk profil uten vinning er straffbar
Noen forhold avgjør som regel vurderingen.
Det første er om profilen faktisk gir seg ut for å være deg. En profil som bruker bildene dine og navnet ditt og skriver i førsteperson, opptrer med din identitet. En profil med et helt annet navn som bare låner ett bilde, er et mer uklart tilfelle, og det kommer an på hvor lett den kan forveksles med deg.
Det andre er om noen har sett eller blitt påvirket av profilen. Loven krever ikke at skaden har skjedd, men i praksis er det skaden og risikoen for skade som viser hva gjerningspersonen ville oppnå. Meldinger til vennene dine, kommentarer i ditt navn eller forespørsler om bilder er slike spor.
Det tredje er forsettet. Politiet og retten må kunne si at den som laget profilen, visste hva den ville bli brukt til og ville ramme deg. Skjermbilder av hva profilen skrev, og hvem den kontaktet, er derfor viktigere enn selve eksistensen av profilen.
Tilfeller der det er åpenbart at profilen er et spøkefullt eller satirisk innlegg som alle forstår ikke er deg, passer dårligere inn under bestemmelsen, fordi ingen blir lurt til å tro at det er deg.
Tuva og profilen på Instagram
Tuva Haugen er 34 og jobber som fysioterapeut i Tromsø. En kollega fra et tidligere arbeidssted var sint etter en uenighet og opprettet en profil som het «Tuva Haugen fysio». Profilen brukte et bilde fra Tuvas åpne konto, og over to uker sendte den meldinger til 41 av hennes tidligere pasienter og kolleger. Meldingene antydet at hun snakket nedlatende om pasientene og hadde sagt opp i sinne. Ingen penger var involvert.
Tuva meldte profilen til plattformen, og den ble fjernet etter noen dager. Hun anmeldte også forholdet. Politiet hadde nok å bygge på: skjermbilder av profilen og meldingene, navnene på dem som var kontaktet, og tidspunktene. Hensikten var tydelig å påføre henne ulempe, og at ingen tjente penger spilte ingen rolle for om vilkåret etter § 202 kunne være oppfylt.
Om saken ender med tiltale, avhenger av om politiet får identifisert personen bak profilen og kan bevise forsettet. Det er ofte det vanskeligste punktet.
Slik sikrer du bevis og melder profilen
Sikre bevis før du melder profilen til plattformen. Når en profil blir slettet, forsvinner ofte innholdet, og det er vanskeligere å dokumentere hva som skjedde. Ta skjermbilder som viser profilens brukernavn, lenken til profilen, dato og innholdet. Be dem som er kontaktet, om å sende deg sine skjermbilder.
Meld profilen til plattformen slik at den kan fjernes. Plattformene har egne meldeskjemaer for kontoer som utgir seg for å være en annen. Du finner en nærmere gjennomgang av hva som skjer når noen bruker identiteten din på nett, i artikkelen om falsk profil og identitetskrenkelse.
Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen gir deg dokumentasjon på at du ikke står bak profilen, og politiet kan be plattformen om opplysninger som du ikke selv får. Hvordan anmeldelsen foregår, og hva politiet ber om, er forklart i anmeldelse av identitetstyveri.
Hvis profilen også sprer rykter om deg eller sender plagsomme meldinger, kan andre bestemmelser komme inn, for eksempel hensynsløs atferd i § 266. Er det ukjent hvem som står bak, kan du lese om hva som er mulig i artikkelen om anonyme kontoer som trakasserer.
Vil du lese lovteksten selv, finner du den på siden for straffeloven § 202.
Kort oppsummert
- En falsk profil uten vinning kan være straffbar etter straffeloven § 202, fordi loven også rammer den som vil påføre deg tap eller ulempe.
- Profilen må gi seg ut for å være deg eller være lett å forveksle med deg, og den som lagde den, må ha handlet med forsett.
- Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
- Ta skjermbilder før du melder profilen til plattformen, og anmeld forholdet slik at du har dokumentasjon.
- Det vanskeligste i praksis er ofte å finne ut hvem som står bak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.