Straff for dyremishandling: bot og fengsel

Straff for dyremishandling etter § 37

Etter § 37 første ledd straffes forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av loven, forskrifter gitt i medhold av den eller vedtak gitt i medhold av loven. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år, eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse.

Forsettlig betyr at du visste hva du gjorde. Grovt uaktsomt betyr at du handlet klart uforsvarlig, for eksempel ved å la dyr gå uten mat eller tilsyn over lang tid. Vanlig uaktsomhet, altså en enkel feil, gir ikke straff etter § 37. Men Mattilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsom overtredelse (§ 34), så konsekvensene uteblir ikke.

Strafferammen gjelder bare det som er gjort med vilje eller av grov skjødesløshet. Eieren som glemmer en ettermiddag å gi vann, risikerer ikke fengsel for det, selv om Mattilsynet kan følge opp forholdet på andre måter.

Handlingene som oftest er aktuelle, er vold mot dyr, å sette dyr i hjelpeløs tilstand (begge forbudt i § 14), brudd på kravene til levemiljø og stell (§§ 23 og 24) og ulovlig avliving (§ 12).

Når regnes overtredelsen som grov

Grov overtredelse straffes med fengsel inntil tre år. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld (§ 37 andre ledd). Mange dyr som lider over tid, alvorlig skade eller død og bevisst grusomhet trekker mot grov overtredelse. Én enkelt hund som ikke har fått nok mosjon, gjør normalt ikke det.

Hva som ikke straffes etter § 37

Tredje ledd i § 37 sier at straffebestemmelsen ikke gjelder overtredelse av §§ 4, 5 og 6. Det er hjelpeplikten for skadde dyr, plikten til å varsle Mattilsynet eller politiet og reglene om kompetanse og ansvar for dyr, blant annet at barn under 16 år ikke skal ha et selvstendig ansvar for dyr. Brudd på dem gir altså ikke straff etter denne paragrafen.

Andre følger enn straff

Straffesaken er sjelden det første som skjer. Mattilsynet fører tilsyn og kan gi pålegg (§ 30), ilegge tvangsmulkt hvis pålegget ikke følges (§ 35) og selv gjennomføre tiltak (§ 32). Tilsynsmyndigheten eller politiet kan ta dyr i midlertidig forvaring. Mattilsynet kan også vedta salg, omplassering eller avliving hvis det ikke er forsvarlig å levere dyret tilbake. Kostnadene kan kreves dekket av dyreholderen.

Den som gjentatte ganger eller grovt har brutt loven, kan få forbud mot aktiviteter omfattet av loven (§ 33). Forbudet kan gjelde alle eller noen dyrearter og en bestemt periode eller inntil videre. Domstolen kan også fastsette slikt forbud i en straffesak.

Hundeeiere har et eget regelverk i hundeloven, og skader på andres dyr kan i tillegg gi erstatningsansvar.

Hva det betyr for deg

Er du bekymret for et dyr, kan du varsle Mattilsynet eller politiet. Du trenger ikke å vite om forholdet er straffbart. Det er myndighetene som vurderer det, og lovens varslingsplikt (§ 5) gjelder enhver som har grunn til å tro at et dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt i miljø, tilsyn og stell. Er du selv dyreholder og har fått pålegg, er det best å følge det raskt.

Kort oppsummert

• Straff for dyremishandling er bot eller fengsel inntil ett år for forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse, og fengsel inntil tre år for grov overtredelse.
• Tredje ledd i § 37 unntar §§ 4, 5 og 6 fra straff.
• Vurderingen av om det er grovt legger vekt på omfang, virkninger og graden av skyld.
• Mattilsynet kan gi pålegg, gebyr, tvangsmulkt og forbud mot å holde dyr, og dyr kan tas i forvaring.