Statsansatt og sagt opp: saksbehandlingen arbeidsgiver må følge
Når en statsansatt skal sies opp, må arbeidsgiveren følge en fast saksbehandling: Du skal varsles på forhånd, få se dokumentene i saken, få forklare deg muntlig for den som avgjør, og få et skriftlig og begrunnet vedtak. Oppsigelsen er et enkeltvedtak (en avgjørelse fra det offentlige om rettighetene til en bestemt person), så forvaltningsloven gjelder i tillegg til statsansatteloven. Du kan klage, og som hovedregel kan du bli i jobben til klagen er avgjort. Feil i saksbehandlingen ved oppsigelse av en statsansatt kan gjøre vedtaket ugyldig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Grunnene som må ligge til grunn
Saksbehandlingen skal sikre at grunnen for oppsigelsen faktisk holder. Statsansatteloven § 20 lister opp når en statsansatt kan sies opp på grunn av egne forhold:
- du kan ikke gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom
- du har ikke lenger kvalifikasjonene stillingen krever
- du er uskikket for stillingen fordi arbeidet over tid har vært mangelfullt
- du har gjentatte ganger brutt tjenestepliktene dine
Listen er uttømmende. Arbeidsgiveren kan ikke si opp en statsansatt fordi samarbeidet «ikke fungerer», med mindre det kan knyttes til en av disse grunnene. Ved sykdom og manglende kvalifikasjoner skal du om mulig tilbys en annen passende stilling i virksomheten før oppsigelsen. Oppsigelse fordi virksomheten nedbemanner, reguleres av § 19 og har sin egen vurdering.
Saksbehandling ved oppsigelse av statsansatt, steg for steg
Hele løpet styres av forvaltningsloven og statsansatteloven kapittel 4 og 5. Et typisk forløp ser slik ut.
Først kommer forhåndsvarselet. Etter forvaltningsloven § 16 skal du varsles før vedtaket treffes og få en frist til å uttale deg. Varselet bør si hva saken gjelder og hvilke faktiske forhold arbeidsgiveren bygger på. Et varsel som bare sier «vi vurderer oppsigelse», gir deg lite å svare på.
Så kommer innsynet. Du har rett til å se sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18. Det gjelder for eksempel notater fra oppfølgingssamtaler, skriftlige advarsler og e-poster som arbeidsgiveren vil bruke mot deg. Be om innsyn tidlig, slik at du rekker å svare innen fristen.
Deretter har du rett til muntlig forklaring. Statsansatteloven § 32 sier at du, i tillegg til rettighetene etter forvaltningsloven, skal få forklare deg muntlig for den myndigheten som skal avgjøre saken. Det betyr ansettelsesorganet, ofte et ansettelsesråd, og ikke bare nærmeste leder. Du har også rett til å ha med en tillitsvalgt eller en annen rådgiver.
Arbeidsgiveren skal dessuten sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtaket, jf. forvaltningsloven § 17. Påstår du at mangler i arbeidet skyldes for lite opplæring, må det undersøkes.
Til slutt kommer vedtaket. Det treffes av ansettelsesorganet etter statsansatteloven § 30. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet etter forvaltningsloven §§ 24 og 25, med henvisning til regelen og de faktiske forholdene det bygger på. Det skal også opplyse om klageretten.
Klage og iverksettelse
Du kan klage på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra du mottok det, etter forvaltningsloven § 29. Klageinstansen er departementet eller den myndigheten personalreglementet peker ut, og den kan ikke endre vedtaket til det verre for deg (statsansatteloven § 33).
Etter § 35 kan oppsigelsen ikke settes i verk før klagefristen er ute. Klager du i tide, venter iverksettelsen til klagen er avgjort. Når klageinstansen har avgjort saken, har du to uker på å reise søksmål eller varsle skriftlig at du vil gjøre det. Gjør du det, står vedtaket som hovedregel på vent til saken er rettskraftig avgjort. Retten kan etter krav fra arbeidsgiveren bestemme at det skal settes i verk tidligere, hvis det er urimelig å vente.
Søksmålsfristen er åtte uker fra du fikk klagevedtaket. Krever du bare erstatning, er fristen seks måneder (§ 34).
Oppsigelse i prøvetiden
I prøvetiden er reglene enklere for arbeidsgiveren, men ikke fri for krav. Etter § 15 kan du sies opp hvis du ikke tilpasser deg arbeidet eller ikke oppfyller rimelige krav til dyktighet eller pålitelighet. Det forutsetter at du har fått skriftlig forhåndsvarsel om oppsigelse før prøvetiden er ute. Du har også krav på veiledning og oppfølging underveis.
Reiser du søksmål om en oppsigelse i prøvetiden, utsettes iverksettelsen bare hvis retten bestemmer det (§ 35 sjette ledd).
Ingeborg og forhåndsvarselet
Ingeborg har vært saksbehandler i et statlig tilsyn i fire år. Lederen hennes mener at hun gjentatte ganger har brutt reglene for håndtering av taushetsbelagte dokumenter. Hun har fått én skriftlig advarsel.
I mars får Ingeborg et forhåndsvarsel om oppsigelse etter § 20 bokstav d, med to ukers frist til å uttale seg. Hun ber samme dag om innsyn og får saken tilsendt. Der ser hun at ett av de tre forholdene gjelder en kollega med samme initialer. Hun skriver et svar og ber om å få forklare seg muntlig for ansettelsesrådet, med den tillitsvalgte til stede.
Ansettelsesrådet tar ut det ene forholdet og vedtar likevel oppsigelse. Vedtaket kommer 2. april. Ingeborg har vært ansatt i mer enn to år og får seks måneders oppsigelsesfrist. Hun klager 15. april, innen tre uker. Hun blir i stillingen mens departementet behandler klagen. Hadde rådet truffet vedtak uten å la henne forklare seg muntlig, ville det vært en saksbehandlingsfeil hun kunne pekt på i klagen.
Når saksbehandlingen har feil
En saksbehandlingsfeil gjør ikke automatisk oppsigelsen ugyldig. Etter forvaltningsloven § 41 er et vedtak likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på innholdet. Spørsmålet er altså om utfallet kunne blitt et annet uten feilen. Har du ikke fått forhåndsvarsel, eller ikke fått se dokumenter som var sentrale for vedtaket, kan det lett ha hatt betydning, fordi du da ikke fikk imøtegått det arbeidsgiveren bygde på.
Finner retten at oppsigelsen er i strid med § 15, § 19 eller § 20, skal den kjenne vedtaket ugyldig hvis du krever det (§ 37). Du kan også kreve erstatning.
Kort oppsummert
- Ved oppsigelse av statsansatte gjelder både statsansatteloven og forvaltningsloven, fordi oppsigelsen er et enkeltvedtak.
- Saksbehandlingen krever forhåndsvarsel, innsyn, muntlig forklaring for ansettelsesorganet og et skriftlig, begrunnet vedtak.
- Du kan klage innen tre uker, og oppsigelsen settes som hovedregel ikke i verk før klagen er avgjort.
- Grunnene for oppsigelse på grunn av egne forhold står uttømmende i statsansatteloven § 20.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.