Staten dekker 90 prosent av spotprisen over strømstønadens terskel

Slik beregnes støtten time for time

Fra og med 1. september 2023 har strømstønaden vært beregnet time for time, ikke ut fra en månedlig gjennomsnittspris slik ordningen fungerte tidligere. Det betyr at hver enkelt time vurderes for seg: ligger spotprisen den timen over 77 øre eksklusive mva, dekker staten 90 prosent av differansen mellom spotprisen og terskelen for det forbruket husstanden hadde nettopp den timen. Ligger spotprisen under terskelen, utløses ingen støtte for den timen, selv om andre timer samme dag eller måned skulle ligge høyt.

Denne timesbaserte modellen gjør strømstønaden mer presis enn den gamle månedsmodellen, fordi den treffer nøyaktig de timene forbruket faktisk skjer i høyprisperioder. Bruker husstanden mye strøm nettopp på de dyreste tidspunktene av døgnet, for eksempel tidlig morgen og tidlig kveld når mange lager mat og varmer opp boligen samtidig, kan den samlede støtten i praksis bli forholdsvis høy sammenlignet med et forbruk som i stedet er jevnt fordelt utover døgnet.

Overgangen til timesberegning i 2023 kom nettopp fordi den forrige, månedsbaserte modellen ikke fanget opp disse svingningene godt nok. Med et månedsgjennomsnitt kunne enkelttimer med ekstremt høye priser drukne i beregningen dersom resten av måneden hadde lavere priser, slik at husstander med høyt forbruk nettopp i de dyre timene ikke fikk den kompensasjonen situasjonen deres egentlig tilsa. Dagens modell retter opp i dette ved å se på hver time isolert.

Et regneeksempel

Si at spotprisen en bestemt time er 150 øre per kWh eksklusive mva, og husstanden bruker 2 kWh strøm i løpet av den timen. Differansen mellom spotprisen og terskelen er 150 minus 77, altså 73 øre per kWh. Staten dekker 90 prosent av dette, som blir 65,7 øre per kWh. For de 2 kWh husstanden brukte den timen, utgjør støtten dermed 131,4 øre. Husstanden selv betaler terskelbeløpet på 77 øre per kWh pluss de resterende 10 prosentene over terskelen, i tillegg til merverdiavgift på hele forbruket.

Regner du dette over flere timer og en hel måned, ser du raskt at den totale støtten avhenger både av hvor mye spotprisen svinger og av når på døgnet forbruket faktisk skjer. To husstander med identisk totalforbruk i løpet av en måned kan derfor ende opp med ulik strømstønad, avhengig av om forbruket er konsentrert i de dyre timene eller spredt jevnere utover døgnet. Har du styringsmuligheter for varmtvannsbereder, elbillading eller andre store forbrukspunkter, kan det være verdt å legge dem til timer med lavere spotpris — det reduserer riktignok grunnlaget for støtten i akkurat de timene, men reduserer som regel den totale regningen enda mer, siden du da unngår de høyeste prisene i utgangspunktet.

Mange kraftleverandører og enkelte tredjepartsapper tilbyr i dag oversikt over spotpris time for time, gjerne kombinert med strømstønaden allerede lagt inn i visningen. Slike verktøy kan gjøre det enklere å se sammenhengen mellom eget forbruksmønster og den faktiske regningen, i stedet for å bare forholde seg til et samlet kronebeløp ved slutten av måneden.

Hvem mottar strømstønaden automatisk?

Alle husholdninger med en ordinær strømavtale hos en kraftleverandør, og som ikke har valgt Norgespris, omfattes normalt av ordningen uten å måtte søke om noe. Beregningen og fratrekket gjøres av kraftleverandøren på grunnlag av spotprisdata og forbruksdata fra strømmåleren, og støtten vises som et eget fradrag på fakturaen. Har husstanden derimot valgt Norgespris, faller strømstønaden bort for det forbruket som dekkes av Norgespris-avtalen, siden prisen der uansett er fast. Har husstanden flyttet, byttet kraftleverandør eller fått nytt målepunkt i løpet av perioden, bør du uansett sjekke at støtten faktisk vises korrekt på den første fakturaen fra det nye leverandørforholdet, siden overganger i systemet noen ganger krever litt ekstra tid før alt er satt opp riktig. Oppdager du at en faktura mangler støtten helt, eller at beløpet virker urimelig lavt sammenlignet med forbruket, bør du ta kontakt med kraftleverandøren og be om en forklaring på beregningen, i stedet for å anta at avviket er riktig. De fleste kraftleverandører kan vise til time- og prisdataene som ligger til grunn for beregningen, slik at du kan kontrollere at tallene faktisk stemmer med det du selv har oversikt over gjennom strømmåleren.

Har du byttet kraftleverandør midt i en avregningsperiode, kan det ta noe tid før den nye leverandøren har full oversikt over historikken som trengs for korrekt beregning av strømstønad. Vær oppmerksom på dette i overgangsperioden, og ta kontakt dersom en faktura virker påfallende annerledes enn det du er vant til fra tidligere.

Forholdet til Norgespris

De to ordningene er gjensidig utelukkende for samme forbruk. Norgespris gir en fast pris på 40 øre per kWh eksklusive mva uavhengig av hvordan spotprisen svinger, mens strømstønaden lar husstanden beholde den ordinære, svingende spotprisavtalen, men med statlig kompensasjon når prisen blir høy. I perioder med lav spotpris, under terskelen på 77 øre, kan strømstønad i praksis gi en lavere pris enn Norgespris, mens Norgespris gir mer forutsigbarhet når prisene svinger mye. Valget mellom ordningene avhenger derfor av hvor forutsigbart husstanden ønsker strømregningen å være, og av hvor mye forbruket varierer gjennom året.

Kort oppsummert

Strømstønaden dekker 90 prosent av spotprisen som overstiger terskelen på 77 øre per kWh eksklusive mva, beregnet time for time ut fra faktisk forbruk og faktisk spotpris. Ordningen krever ingen søknad og gjelder automatisk for husstander som ikke har valgt Norgespris. Husk at både terskelen og dekningsgraden er fastsatt i forskrift og kan justeres av myndighetene, så tallene gjelder per nå, høsten 2026.