Forskjellen på springflo og stormflo — og hvorfor det betyr noe
Springflo er en helt naturlig og forutsigbar variasjon i tidevannet som oppstår når sol og måne trekker i samme retning, og som fører til noe høyere vannstand enn normalt til bestemte tider av året. Dette er en kjent og syklisk hendelse som kan beregnes langt frem i tid, og som i utgangspunktet ikke i seg selv regnes som en naturulykke i forsikringsrettslig forstand. Stormflo er noe annet: det oppstår når kraftig vind og lavt lufttrykk under en storm presser sjøvannet opp mot land i tillegg til den ordinære tidevannseffekten, og kan gi vannstander som ligger vesentlig over det som er normalt selv med springflo inkludert.
Denne forskjellen har direkte betydning for forsikringsdekningen. Stormflo er uttrykkelig nevnt som en av naturulykkene naturskadeforsikringen dekker, på linje med storm, skred, flom, jordskjelv og vulkanutbrudd, og skade som skyldes en stormflohendelse vil derfor normalt dekkes. Skade som utelukkende skyldes en ordinær, værmessig rolig springflo uten stormpåvirkning, faller derimot i utgangspunktet utenfor definisjonen av naturskade, siden dette ikke er en naturulykke, men en forutsigbar og gjentakende naturlig variasjon du som eier av en eiendom i strandsonen må innrette deg etter.
Hva kan avkorte erstatningen ved stormflo?
Selv når en skade klart skyldes stormflo og dermed i utgangspunktet dekkes av naturskadeforsikringen, kan erstatningen bli redusert dersom boligen ikke har vært tilstrekkelig sikret mot en kjent og forutsigbar risiko. Bor du i et område som er godt kjent for å være utsatt for høy vannstand ved kombinasjonen av springflo og storm, og boligen mangler grunnleggende sikringstiltak som forhøyet grunnmur, tetting rundt kjellervinduer eller andre tiltak som med rimelighet kunne forventes i et slikt område, kan forsikringsselskapet legge vekt på dette ved fastsettelse av erstatningen.
Vurderingen ligner den som gjøres ved flomskader for øvrig: selskapet ser på om konstruksjonen var forsvarlig utført i utgangspunktet, om det er utført normalt vedlikehold, og om det er ført tilsyn som fanger opp svekkelser før de utvikler seg til et større problem. I områder hvor kommunen har utarbeidet kart over stormflo- og havnivåstigningsrisiko, kan slik offentlig informasjon også få betydning for vurderingen av hva som er en påregnelig risiko boligeieren burde tatt høyde for. Har du bygget eller renovert i strid med byggeforbud knyttet til flomutsatte soner, faller skaden i tillegg helt utenfor naturskadedekningen, uavhengig av avkortingsspørsmålet for øvrig.
Er du usikker på hvor stor egenrisiko du reelt sett bærer, kan det være nyttig å be forsikringsselskapet om en konkret vurdering av sikringsnivået på boligen din før en eventuell skade inntreffer, slik at du vet hvor du står og kan prioritere sikringstiltak der de har størst betydning for et fremtidig oppgjør.
Eksempel: Anita rammes av stormflo i romjulen
Anita eier en fritidsbolig nær sjøen som ble truffet av en kraftig stormflohendelse i romjulen, da en kombinasjon av springflo og et kraftig lavtrykk presset vannstanden langt høyere enn det Anita noen gang hadde opplevd i området. Vannet trengte inn i kjelleren og skadet både gulv, isolasjon og elektrisk anlegg.
Anita meldte skaden til forsikringsselskapet, som bekreftet at hendelsen klart falt inn under definisjonen av stormflo og dermed naturskade. Under befaringen kom det imidlertid frem at kjellervinduene aldri hadde vært sikret mot vanninntrenging til tross for at eiendommen lå i et område kommunen hadde kartlagt som utsatt for fremtidig havnivåstigning og stormflo. Selskapet varslet en mindre avkorting knyttet til manglende sikring av kjellervinduene, men bekreftet at hovedskaden fortsatt ville bli dekket. Anita brukte anledningen til å installere vanntette kjellervinduer og en pumpeløsning som del av utbedringen, både for å redusere risikoen for fremtidige hendelser og for å styrke sin stilling ved en eventuell fremtidig skade.
Slik forbereder og sikrer du deg mot springflo og stormflo
Bor du i et område som er utsatt for høy vannstand, bør du undersøke om kommunen har kartlagt eiendommen som risikoutsatt for stormflo eller fremtidig havnivåstigning, og bruke denne informasjonen aktivt når du vurderer behovet for sikringstiltak som tetting av kjellervinduer, forhøyet grunnmur eller pumpeløsninger. Slike tiltak reduserer ikke bare risikoen for skade, men kan også ha betydning for om erstatningen blir avkortet dersom skaden likevel skjer.
Rammes du av en hendelse, bør du raskt vurdere om det dreier seg om stormflo, altså med vind- og lavtrykkspåvirkning i tillegg til høyvann, eller ren springflo uten stormkomponent, siden dette har betydning for om naturskadeforsikringen kommer til anvendelse. Dokumenter værforholdene rundt hendelsen, gjerne med henvisning til meteorologiske data, i tillegg til bilder av skadeomfanget. Meld skaden til forsikringsselskapet så raskt som mulig, og be om en tydelig begrunnelse dersom selskapet varsler avkorting, slik at du kan vurdere om vurderingen av sikringsnivået er rimelig sett opp mot hva som faktisk var kjent og forutsigbart for eiendommen din.
Kort oppsummert: - Stormflo, altså vind- og lavtrykksforsterket høyvann, regnes som naturskade og dekkes normalt av forsikringen. - Ren springflo uten stormkomponent faller normalt utenfor naturskadedekningen. - Erstatningen kan avkortes dersom boligen ikke er sikret mot en kjent og forutsigbar flomrisiko. - Kommunale kart over stormflo- og havnivåstigningsrisiko kan brukes både til forebygging og i en skadesak. - Dokumenter værforholdene og skadeomfanget, og meld skaden raskt til forsikringsselskapet.