Avtale mellom søsken om omsorg for foreldrene – hva bør stå

Fordelingen av oppgaver – og hvem som gjør hva når noen ikke kan

Liv bor i samme by som foreldrene, mens begge brødrene bor lenger unna. En realistisk avtale tar hensyn til dette fra start: hvem tar de praktiske tingene som legetimer og innkjøp, hvem tar de økonomiske tingene som regninger og selvangivelse, og hvem trer inn dersom den som normalt har ansvaret selv blir syk eller reiser bort en periode. Uten en plan for det siste, er det ofte tilfeldighetene, ikke en bevisst beslutning, som avgjør hvem som til slutt sitter med mesteparten av jobben, år etter år, uavhengig av hvor langt unna vedkommende egentlig bor.

Avtalen bør også ta høyde for at fordelingen sjelden blir helt jevn i praksis, selv med de beste intensjoner. Å skrive ned en forventning om at ansvaret skal evalueres og justeres for eksempel årlig, er ofte mer realistisk enn å late som om en fast fordeling vil holde seg uendret i ti år fremover. Det er også lurt å ta med hvordan søsknene håndterer uenighet dersom den oppstår, for eksempel ved å avtale at en nøytral tredjepart, som familiens fastlege eller en advokat, kan spørres til råds før noe eskalerer til en fastlåst konflikt.

Økonomisk kompensasjon og fullmakter i samme avtale

Skal noen kompenseres økonomisk for tid brukt på omsorg, bør avtalen si noe om beløp og hvordan det eventuelt behandles i et fremtidig arveoppgjør, på samme måte som når foreldrene selv kompenserer ett barn direkte. Avtalen bør også ta stilling til fullmakter: hvem skal ha fullmakt til å håndtere foreldrenes bankkonto ved behov, og bør foreldrene i tillegg opprette en egen fremtidsfullmakt som trer i kraft dersom de selv mister evnen til å ivareta egne interesser? Dette er noe foreldrene må gjøre mens de fortsatt har samtykkekompetanse, ikke noe barna kan ordne for dem i etterkant, uansett hvor godt ment det er. Har ikke foreldrene opprettet en fremtidsfullmakt før samtykkekompetansen faller bort, må søsknene i stedet gjennom et ordinært vergemål hos Statsforvalteren, en prosess som tar betydelig lenger tid og gir mindre fleksibilitet enn det foreldrene selv kunne ha bestemt på forhånd.

Innsyn i foreldrenes økonomi krever foreldrenes eget samtykke

Søsknene kan avtale seg imellom hvordan de vil samarbeide, men ingen av dem har automatisk rett til innsyn i foreldrenes bankkonti eller andre økonomiske forhold uten foreldrenes eget samtykke. Ønsker foreldrene åpenhet om økonomien mellom barna, bør de si dette uttrykkelig, gjerne skriftlig, i stedet for at ett barn får tilgang mens de andre må spørre seg for. Denne åpenheten forebygger mistanke om at den som har mest kontakt med foreldrene, bruker det til egen fordel, en mistanke som ellers lett oppstår helt uten grunnlag, bare fordi informasjonen har vært ujevnt fordelt mellom søsknene. En enkel løsning mange familier velger, er at foreldrene gir alle barna samme mulighet til innsyn samtidig, selv om det i praksis bare er ett av dem som følger opp løpende.

Hva avtalen bør si om flytting og forverret helse

En avtale som bare beskriver dagens situasjon, blir fort utdatert. Den bør derfor si noe om hva som skjer dersom en av foreldrene får forverret helse, må flytte til en tilrettelagt bolig eller sykehjem, eller dersom en av søsknene selv flytter og ikke lenger kan følge opp som avtalt. Se søsteren gjør all omsorgen for mor for hva som skjer når fordelingen i praksis blir skjev, selv med de beste intensjoner ved starten.

Liv og brødrene bør sette en dato for når avtalen skal ses på nytt, for eksempel hvert annet år eller etter en større endring i foreldrenes helse. En avtale som aldri revideres, risikerer å beskrive en virkelighet som ikke lenger stemmer den dagen den faktisk trengs. Det koster lite å sette av en time hvert år til å gå gjennom avtalen sammen med foreldrene, sammenlignet med hva en fastlåst konflikt mellom voksne søsken kan koste både i penger og i relasjoner som aldri blir de samme igjen.

Kort oppsummert

• En avtale søsken omsorg foreldre-avtale bør skrives mens foreldrene er friske, ikke først når behovet oppstår.
• Fordelingen av praktiske og økonomiske oppgaver bør avklares konkret, inkludert hvem som trer inn ved fravær.
• Fullmakter, gjerne inkludert en egen fremtidsfullmakt, bør være på plass mens foreldrene fortsatt har samtykkekompetanse.
• Innsyn i foreldrenes økonomi krever foreldrenes eget samtykke, ikke bare en avtale mellom søsknene selv.
• Avtalen bør revideres etter hvert som helse og livssituasjon endrer seg, ikke bli stående ved den første versjonen.