Kan sluttvederlag før 62 ødelegge offentlig AFP?

Hva regelen sier om sluttvederlag, og hvordan ytelser legges sammen

Vilkåret står i § 8 første ledd i loven om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det sier at du de siste tre årene før du fyller 62 ikke kan ha mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer.

Sluttvederlag er det vanligste eksempelet. Du får penger fra arbeidsgiveren uten at du skal jobbe for dem. Det samme gjelder pensjon fra en tidligere arbeidsgiver og liknende ordninger. Hvordan en ytelse som ligner skal regnes, avgjør ordningen din.

Loven snakker om den årlige verdien av «ytelsene». Får du flere ytelser fra arbeidsforhold uten arbeidsplikt, for eksempel både sluttvederlag og pensjon fra en tidligere arbeidsgiver, bør du derfor regne dem sammen. Månedsbeløpet ganger tolv er en enkel måte å finne årsverdien på. Er summen 1,5 G eller mer, stopper den AFP-retten.

Reglene gjelder offentlig AFP for deg som er født 1963 eller senere. De kommer i tillegg til sju-av-ni-kravet og de andre vilkårene ved 62.

Hva som regnes som 1,5 G

G er folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner, så 1,5 G er om lag 204 800 kroner. Grensen gjelder årlig verdi, og den følger G på tidspunktet. G stiger hvert år, så beløpet i tidligere eller senere år vil være et annet.

Loven sier «1,5 ganger grunnbeløpet eller mer». Det betyr at du må ligge under grensen. Ligger ytelsene nøyaktig på 1,5 G, er vilkåret ikke oppfylt.

Hvilket tidsrom som teller

Det er de tre årene før du fyller 62. Tidsrommet regnes tre år bakover fra 62-årsdagen. Er sluttvederlaget utbetalt før dette tidsrommet, regnes det ikke etter bestemmelsen. Det er utbetalingene i tidsrommet som teller. Hvordan et engangsbeløp skal fordeles over år, avgjør ordningen din.

Sluttvederlag du får etter at du har fylt 62, faller utenfor dette vilkåret, fordi det bare gjelder tiden før 62-årsdagen.

Hva som ikke rammes

Uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra en privat eller offentlig ordning er uttrykkelig unntatt i lovteksten. Lønn for arbeid regnes ikke, for da har du arbeidsplikt. Ytelsen må komme fra et arbeidsforhold og være uten arbeidsplikt.

For privat sektor finnes en tilsvarende regel mellom 59 og 62 år. Nav skriver der at pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller liknende ikke kan ha en verdi på 1,5 G eller mer. Den er beskrevet i artikkelen om sluttpakke før 62.

Gjelder regelen også for deg født 1963 til 1966

Ja. Overgangsregelen i § 8 andre ledd lemper bare på ansiennitetskravet. Reglene om ytelser uten arbeidsplikt gjelder like fullt for kullene 1963 til 1966, siden de øvrige vilkårene i første ledd gjelder tilsvarende. Har du mottatt sluttvederlag med en årlig verdi på 1,5 G eller mer de tre siste årene før 62, hjelper det altså ikke at du er født i 1964.

Slik unngår du å miste AFP-en

Sluttavtalen bør ikke undertegnes før du har sjekket hva den betyr for AFP-en. Spør pensjonsordningen om hvordan ytelsen din regnes. Vurder følgende:

• Hva er den årlige verdien av sluttvederlaget, regnet i hvert av de tre årene?
• Kan avtalen utformes slik at verdien i hvert år blir under 1,5 G?
• Får du lønn og arbeidsplikt i oppsigelsestiden, eller blir du fritatt?
• Er pensjon fra tidligere arbeidsgiver, som fripolise eller gavepensjon, en ytelse som kommer i tillegg?

Fripolise og gavepensjon kan komme under bestemmelsen på samme måte som sluttvederlag.

Kort oppsummert

• Sluttvederlag, pensjon og liknende ytelser uten arbeidsplikt kan stoppe offentlig AFP.
• Grensen er en årlig verdi på 1,5 G eller mer de siste tre årene før 62.
• Uføretrygd og uførepensjon er unntatt, og vilkåret gjelder ved 62.
• Er sluttvederlag aktuelt, bør du få sjekket verdien per år før du skriver under.
• Spør ordningen din om hvordan ytelser som ligner sluttvederlag regnes.