Slik søker du erstatning for husdyr tatt av rovvilt
Meld fra til Statens naturoppsyn straks du oppdager at husdyr er drept eller skadet, hold besetningsdataene dine i orden, og send søknaden elektronisk senest 1. november i tapsåret. Statsforvalteren behandler søknaden og utbetaler erstatningen, som hovedregel innen 31. desember samme år. Funn av kadaver bør meldes med en gang, slik at naturoppsynet kan undersøke dem og dokumentere skaden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik søker du erstatning for husdyr tatt av rovvilt: stegene
Regelverket er forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. I praksis går det slik:
- Du oppdager tap eller skade og melder det straks til Statens naturoppsyn.
- Du sørger for at besetningsdataene dine på individnivå er riktige og tilgjengelige.
- Du melder fra til statsforvalteren hvis et dyr som du har meldt tapt, kommer tilbake i live.
- Du sender søknad elektronisk gjennom Elektronisk søknadssenter innen 1. november i tapsåret.
- Statsforvalteren avgjør saken og utbetaler.
- Du kan klage til Miljødirektoratet hvis du er uenig i vedtaket.
Hva du har krav på, og hvordan det avgjøres om rovvilt står bak, er behandlet i en egen artikkel om erstatning når sauene blir tatt av rovvilt. Her er tema fremgangsmåten.
Før søknaden: melding og dokumentasjon
Det første og viktigste trinnet er meldingen. Forskriften krever at du bidrar til at tap oppdages så tidlig som mulig, og at du straks gir melding til Statens naturoppsyn når du finner et tap eller en skade. Naturoppsynet vurderer årsaken. Det er deres undersøkelse som kan gi det sikreste grunnlaget for at et dødt dyr regnes som drept av rovvilt.
Så langt det går, er det lurt å notere sted og tidspunkt, ta bilder av dyret og omgivelsene og skrive ned hvilke dyr det gjelder. Det er ikke fastsatt som eget krav, men det gjør det enklere å svare på spørsmål senere.
Besetningsdata er det andre. Du må kunne legge fram opplysninger om besetningen på individnivå, også om tapte og skadde dyr. Har du gitt fullstendige besetningsdata til sauekontrollen og samtykket i at dataene brukes, anses dette kravet som oppfylt. For sau innebærer det at du bør ha ført dyretall ved slipp og sanking riktig, slik at tapene kan dokumenteres.
Husk at dyreholdet ditt må være i samsvar med dyrevelferdsloven, ellers kan erstatningen bli avkortet.
Kommer et dyr tilbake i live etter at du har sendt søknaden, skal du straks melde det til statsforvalteren. Gjør du ikke det, skal erstatningen avkortes eller falle bort.
Har du skutt en ulv eller et annet rovdyr under et angrep på dyrene dine, følger det egne meldeplikter av naturmangfoldloven § 17. Avlivingen skal straks meldes til politiet. Dette kommer i tillegg til meldingen til Statens naturoppsyn om tapet, og det ene erstatter ikke det andre. Nevn i søknaden hva som har skjedd, slik at saksbehandleren får hele bildet.
Selve søknaden og fristen
Søknaden sendes elektronisk gjennom Elektronisk søknadssenter. Fristen er 1. november i tapsåret. Kommer søknaden for sent, har du ikke krav på erstatning. Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra enkelte av vilkårene, men fristen er ikke blant dem.
Fyll ut opplysningene nøyaktig. Gir du uriktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger, kan utbetalt erstatning kreves tilbake. Har du gitt opplysninger du vet eller må forstå er uriktige, og som kan gi deg erstatning du ikke har krav på, mister du ethvert erstatningskrav for den beitesesongen. Er forholdet lite klanderverdig eller gjelder det bare en liten del av kravet, kan du likevel få delvis erstatning.
Vil du at erstatningen skal regnes ut på grunnlag av egne individuelle besetningsdata, kan du kreve det. Valget er bindende for deg.
Bente og lammet som lå ved bekken
Bente har 70 sauer på utmarksbeite. Den 14. august finner hun et lam som ligger dødt ved en bekk med tydelige skader på halsen. Hun rører ikke noe mer, tar bilder, noterer sted og tidspunkt og ringer Statens naturoppsyn samme kveld. Oppsynet kommer to dager senere og undersøker lammet.
Ved sanking i september mangler ytterligere ni dyr. Bente har ført alle dyrene i sauekontrollen og har samtykket i at dataene brukes. I slutten av oktober fyller hun ut søknaden i Elektronisk søknadssenter, drøyt en uke før fristen 1. november.
I november kommer en av søyene som er meldt tapt, tilbake til gården i live. Bente melder det straks til statsforvalteren. Hadde hun latt være å melde det, kunne erstatningen blitt avkortet eller falt bort.
Statsforvalteren behandler saken i løpet av høsten. Ønsker hun å klage på vedtaket, er det Miljødirektoratet som avgjør klagen.
Etter søknaden: vedtak, utbetaling og klage
Statsforvalteren avgjør saken og utbetaler erstatningen. Hovedregelen er at utbetalingen skjer innen 31. desember i tapsåret. Du kan også få forskudd eller à konto utbetaling. Blir slike beløp større enn den endelige erstatningen, må du betale tilbake det overskytende.
Er du uenig i vedtaket, er klageinstansen Miljødirektoratet. Fristen for å klage står i selve vedtaket. Tapte hunder som er nevnt i forskriften, gjeterhund, vokterhund og jakthund, kan erstattes etter egne regler og krever ID-merking med chip eller øretatovering.
Kort oppsummert
- Meld straks til Statens naturoppsyn når du finner tap eller skade, slik at de kan undersøke og dokumentere.
- Hold besetningsdata på individnivå i orden. Fullstendige data til sauekontrollen, sammen med samtykke, oppfyller kravet.
- Søk elektronisk gjennom Elektronisk søknadssenter innen 1. november i tapsåret.
- Meld straks fra til statsforvalteren hvis et dyr kommer tilbake i live.
- Statsforvalteren behandler søknaden og utbetaler som hovedregel innen 31. desember, og du kan klage til Miljødirektoratet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.