Slik sjekker du om du har plikt til å betale til velforeningen

Slik sjekker du om du har plikt til å betale til velforeningen

Du har fått en faktura fra velforeningen, og det står «årskontingent». Det sier ingenting om hvorfor du skal betale. En velforening kan ikke på egen hånd vedta at naboene har en betalingsplikt. Plikten må ha et grunnlag, og det er det du skal finne.

Sjekk i denne rekkefølgen: grunnboken, så papirene fra kjøpet, så vedtektene, og til slutt hvem som eier fellesanlegget. Skriv ned hva du finner underveis. Da kan du svare foreningen presist, uansett utfallet.

Hva en velforening kan og ikke kan bestemme, er behandlet i velforeningens makt. Be også om et skriftlig svar fra styret om hvilket grunnlag de mener kravet har. Et seriøst styre har det klart. Mangler de det, har du i det minste fått avklart at saken ikke er så enkel som fakturaen gir inntrykk av.

Steg 1: sjekk grunnboken

Grunnboken er registeret over rettigheter og plikter i fast eiendom, og Kartverket gir deg utskrift av eiendommens blad. Der står heftelser og rettigheter som er tinglyst. Se etter tekster om «medlemskap», «velforening», «veivedlikehold», «felles vann» eller «bidrag til fellesanlegg».

En tinglyst erklæring går foran rettigheter som kommer senere og ikke er registrert. Tinglysingsloven § 20 sier at et registrert rettserverv går foran et som er registrert senere eller ikke registrert, og § 21 gjør unntak for den som kjente eller burde kjenne en eldre rett. En erklæring som ble tinglyst da feltet ble utparsellert, er derfor typisk bindende for deg som ny eier, selv om du aldri har signert noe.

Står det ingenting om forening, vei eller vann på bladet ditt, kan et dokument likevel gjelde deg. Erklæringer for hele feltet er av og til registrert på grunneierens eiendom og ikke på hver enkelt tomt, så se etter henvisninger til andre gårds- og bruksnumre.

Steg 2: les kjøpekontrakten og vedleggene

Det neste er papirene du fikk da du kjøpte. Se i kjøpekontrakten og salgsoppgaven etter opplysninger om forening, kontingent, dugnad og felles anlegg. Mange salgsoppgaver oppgir kontingent og veibidrag, og noen vedlegger vedtekter. Står det i kontrakten at du overtar medlemskapet, har du avtalt det.

En avtale du har skrevet under på, binder deg etter ordlyden. Vær oppmerksom på at «overtar medlemskap» er noe annet enn «er forpliktet til å være medlem». Det første er en avtale mellom deg og selgeren. Om foreningen kan kreve noe av deg, avhenger av grunnlaget i foreningens vedtekter og eventuelle erklæringer.

Har du fått feil opplysninger om pliktene av selgeren, er det en annen sak som ikke løser spørsmålet om du skylder foreningen penger.

Steg 3: se på vedtektene

Vedtektene binder medlemmene. Er du medlem, og vedtektene sier at kontingenten fastsettes av årsmøtet, må du følge det. Vedtektene bør også si hvordan man blir medlem og hvordan man melder seg ut.

Har du aldri meldt deg inn, finnes ingen tinglyst plikt og kjøpekontrakten er taus, kan vedtektene som hovedregel ikke pålegge deg noe. Foreningen har da ikke noe annet å vise til enn at «alle i feltet er med». Det har ikke rettsvirkning for deg.

Har du betalt i flere år uten innsigelser, kan foreningen bruke det som argument for at du har godtatt medlemskapet. Det avgjør ikke saken alene. Svar skriftlig nå, så er det klart hva du mener fra og med i dag.

Steg 4: eier du en andel i fellesanlegget

Selv uten medlemskap kan du ha en betalingsplikt for selve anlegget. Eier du en andel av veien eller vannverket, er du sameier, og sameigelova gjelder (se sameigelova § 9). Faste og nødvendige utgifter bæres da etter part, og andre kostnader etter nytte.

Kravet kommer da fra sameiet og ikke fra foreningen. Det betyr at du bare skal bidra til det som gjelder det du faktisk eier sammen med andre. En kontingent som også dekker foreningens øvrige drift, trenger du ikke betale hvis du ikke er medlem og ikke har et annet grunnlag.

Har du bare en rett til å bruke veien, men eier ingen andel, kommer kostnadsdelingen an på innholdet i retten din, for eksempel en tinglyst veirett eller en avtale.

Kort oppsummert

• Plikten til å betale til velforeningen må ha et grunnlag. Faktura og praksis i feltet er ikke nok.
• Sjekk grunnboken for tinglyste erklæringer, kjøpekontrakten med vedlegg og vedtektene.
• Tinglyste erklæringer binder normalt nye eiere (tinglysingsloven §§ 20 og 21).
• Eier du en andel i veien eller anlegget, kan sameigelova gi deg en plikt til å bære kostnader selv om du ikke er medlem.
• Finnes ikke noe grunnlag, kan du svare skriftlig at du ikke er medlem og be styret om å vise hvilket grunnlag kravet bygger på.