Slik melder du fra om rovviltangrep på husdyr
Funn av husdyr som kan være drept av rovvilt, skal meldes straks til Statens naturoppsyn (SNO). Etter forskriften om rovvilterstatning er det en forutsetning for full erstatning at du bidrar til at tapet oppdages tidlig og at SNO kan vurdere dødsårsaken. SNO undersøker dyret og avgjør om det er påvist rovviltskade. Melder du for sent eller ikke i det hele tatt, kan erstatningen bli avkortet eller falle bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem du skal melde rovviltangrep til
Forskriften om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt (§ 4) sier at det skal gis melding til Statens naturoppsyn straks et taps- eller skadetilfelle oppdages, slik at SNO kan vurdere årsaken. Retningslinjene til forskriften legger ansvaret på deg som dyreeier: du må selv sørge for at meldingen går til riktig instans, slik at skaden kan dokumenteres av kvalifisert personell som SNO har oppnevnt.
Med husdyr menes sau, geit, storfe og hest, og dessuten gjeterhunder, vokterhunder og jakthunder som er i bruk under lovlig jakt, trening eller jaktprøver (§ 2). Rovvilt er gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Tap til rev gir ikke erstatning etter forskriften, og det gjør heller ikke dyr som er konstatert tapt til hund, trafikk eller tog. Er det en løs hund som har angrepet, er det hundeloven som gjelder for hundeholderen.
Slik kan du melde rovviltangrep i praksis
Forskriften sier ikke hvordan du skal behandle kadaveret eller funnstedet, men SNO skal kunne finne spor og dokumentere skadene. Det er fornuftig å la dyret ligge urørt til SNO har vurdert det, notere dato, klokkeslett og nøyaktig sted, og ta bilder av dyret og omgivelsene. Skriv ned hvem hos SNO du snakket med og når.
Meld også fra om hva du vet om besetningen. Forskriften krever at du gir riktige og nødvendige opplysninger, blant annet besetningsdata på individnivå over tapte og skadde dyr. Har du gitt fullstendige data til sauekontrollen og samtykket i at de brukes, anses det kravet som oppfylt. Retningslinjene forutsetter dessuten at du fører tilsyn med dyr på utmarksbeite minst én gang i uken, og oftere der rovvilt er kjent, så du oppdager tap tidlig.
Hva SNO gjør etter meldingen
SNO er ansvarlig for skadedokumentasjon og vurderingen av den. Dyret anses som drept eller skadet av rovvilt når undersøkelsene viser en sannsynlighetsovervekt for det (§ 6): funnene tilsier høyere sannsynlighet for rovvilt enn for andre mulige årsaker til sammen. Konklusjonen «dokumentert» eller «antatt» rovviltskade regnes som påvist. SNO kan også se enkeltfunn i sammenheng med alle skademeldingene i området gjennom sesongen og endre status for et dyr ut fra helhetsbildet.
Der SNO allerede har gjort mange undersøkelser i et område, kan senere funn med samme skademønster få status «antatt» og bli erstattet uten at alle dyrene undersøkes én for én. Det gjør de tidlige meldingene ekstra verdifulle for hele beitelaget.
Dyr du ikke finner, og dyr som kommer tilbake
Dyr som savnes, kan likevel regnes som tapt til rovvilt. Tap utover normaltapet (det som erfaringsmessig skjer på utmarksbeite uten rovvilt) anses som rovvilttap når kriteriene i § 7 er oppfylt: fast bestand av rovvilt i området, påviste skader i sesongen, og at tapsbildet stemmer med skademønsteret og med nabobesetningene. Er ikke alle kriteriene oppfylt, vurderes tapet etter § 8 ut fra øvrige omstendigheter. Påviste kadaverfunn i området styrker kravet ditt.
Dyr du finner i live etter at du har sendt søknad om erstatning, skal du straks melde til statsforvalteren (§ 4 første ledd bokstav e). Gjør du ikke det, skal erstatningen avkortes eller falle bort.
Hva som skjer hvis du melder for sent
Er vilkårene i § 4 ikke oppfylt, skal erstatningen avkortes eller falle bort helt (§ 10). Det gjelder også hvis du ikke har handlet aktsomt for å hindre tapet eller ikke har gitt riktige opplysninger. Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om melding til SNO og fra kravet om å melde dyr som er funnet i live (§ 19). Regn ikke med unntaket, og meld fra med en gang.
Selve erstatningssøknaden leveres elektronisk til statsforvalteren innen 1. november i tapsåret (§ 15). Er du uenig i vedtaket, klager du til Miljødirektoratet (§ 16) innen tre uker (forvaltningsloven § 29). Hva et vedtak er, står i artikkelen om enkeltvedtak.
søyen på Haugen
Sigrun Haugen slipper 80 søyer med lam på utmarksbeite i begynnelsen av juni. Midt i august finner hun ei død søye med store bittskader i nakken. Hun lar dyret ligge, tar bilder, noterer plasseringen og ringer SNO samme kveld. To dager senere kommer en feltkontrollør, undersøker kadaveret og konkluderer med skade fra gaupe.
Ved sanking i september mangler Sigrun ni lam. Siden SNO har påvist gaupeskade i området og tapsbildet stemmer, kan lammene vurderes etter § 7. Da hun finner et av lammene i live uken etter at søknaden er sendt, melder hun det straks til statsforvalteren. Hadde hun ventet til november med å si fra om søya, ville SNO trolig ikke fått undersøkt den, og kravet hennes ville stått langt svakere.
Kort oppsummert
- Du skal melde fra til Statens naturoppsyn straks du oppdager at husdyr kan være drept av rovvilt. Slik kan du melde rovviltangrep uten å sette erstatningen i fare.
- SNO undersøker dyret, og er det en sannsynlighetsovervekt for rovviltskade, regnes tapet som påvist.
- Dyr som ikke blir funnet, kan likevel erstattes når kriteriene i forskriften er oppfylt.
- Dyr du finner i live etter at du har søkt, skal meldes straks til statsforvalteren.
- Melder du for sent, kan erstatningen avkortes eller falle bort, og søknaden må inn innen 1. november i tapsåret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.