Slik krever du tilbake penger for timer du aldri fikk

Hva du kan kreve tilbake

Har du betalt for en pakke timer, et klippekort eller en rekke treninger, og selgeren ikke leverer det du har betalt for, kan du som hovedregel kreve tilbake penger for det som ikke er levert. Det gjelder for eksempel når treneren har sluttet, salongen har stengt, studioet har lagt ned timene eller selgeren nekter deg å bruke dem. Du kan ikke kreve tilbake penger for timer du faktisk har fått, og heller ikke for timer du selv lot være å bruke dersom avtalen sier at de da forfaller.

Rettslig er dette krav ved mislighold (at selgeren ikke oppfyller avtalen). Loven har ikke en egen forbrukerlov som regulerer slike timer, så det er avtalen og alminnelig kontraktsrett som gjelder. Grunnregelen er enkel: motytelsen faller bort når den ikke blir levert.

Slik regner du ut beløpet

Start med dokumentasjon. Finn kvittering, avtale, e-poster og eventuell oversikt over bookede timer. Ofte har treningssenteret eller salongen et system der du kan se hvilke timer som er brukt.

Regn deretter slik:

1. Finn det du har betalt i alt.
2. Finn prisen per time i avtalen. Er pakken billigere per time enn enkeltprisen, bruker du pakkeprisen.
3. Trekk fra timene du faktisk har fått.
4. Gang antall uleverte timer med prisen per time.

Hvis du fikk rabatt på pakken, skal tilbakebetalingen bygge på den rabatterte prisen, ikke enkeltprisen. Er det vanskelig å regne ut, skriv hvordan du har regnet, så selgeren kan kontrollere tallene.

Det skriftlige kravet

Skriv kravet som e-post eller brev, og behold en kopi. Det bør inneholde:

• hvem du er, og hva avtalen gjelder
• hvor mye du har betalt og når
• hvilke timer du har fått, og hvilke du ikke har fått
• beløpet du krever tilbake
• en frist, for eksempel 14 dager fra du sendte kravet
• hvilket kontonummer pengene skal betales til
• at du vil gå videre med saken hvis kravet ikke oppfylles

Fristen er ikke fastsatt i lov, men en frist på to uker er vanlig og regnes som rimelig. Hold tonen saklig. Beskriv fakta og unngå anklager, for det er dokumentasjonen som overbeviser.

Mekling hos Forbrukertilsynet

Får du ikke svar eller nekter selgeren å betale, kan du be Forbrukertilsynet om mekling. Etter forbrukerklageloven mekler tilsynet i klagesaker mellom forbrukere og næringsdrivende for å finne en løsning partene kan godta. Tilsynet kan avvise en klage hvis du ikke har prøvd å løse saken direkte med selgeren først, så det skriftlige kravet er et nødvendig første steg. Det kan også være krav om gebyr, og det er fastsatt i forskrift.

Kommer dere ikke til enighet i meklingen, får du skriftlig beskjed om at saken avsluttes, og om hvordan du kan bringe den videre til Forbrukerklageutvalget. Klagen må sendes innen én måned etter at du ble underrettet om at meklingen er avsluttet. Fristen er viktig, så merk deg datoen på brevet.

Merk at mekling ikke hindrer deg i å gå til domstolene. Forslag fra Forbrukertilsynet er heller ikke bindende før partene har akseptert det.

Forliksrådet som alternativ

Pengekrav av denne typen kan også tas til forliksrådet. Det er en enkel og billig første instans, og du kan sende forliksklage uten å ha fått mekling først. Forliksrådet kan være et godt valg når beløpet er stort eller selgeren åpenbart ikke svarer. Det er ikke krav om at du først har vært hos Forbrukertilsynet.

Krav om penger kan ikke utsettes i det uendelige. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Fristen regnes for krav ved mislighold fra den dagen misligholdet inntrer.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel kreve tilbake penger for timer du har betalt for, men ikke fått levert.
• Regn ut beløpet som antall uleverte timer ganger prisen per time i avtalen.
• Send et skriftlig krav med oversikt over betalte og leverte timer og en frist for tilbakebetaling.
• Fører ikke kravet fram, kan du be Forbrukertilsynet om mekling. Husk fristen på én måned for å klage videre.
• Du kan også gå til forliksrådet. Kravet foreldes som hovedregel etter tre år.