Slik hindrer du at noen vinner hevd på eiendommen din

Det du må vite for å hindre hevd

Etter hevdsloven § 2 hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng eiendomsrett. Den som bruker stedet som om han hadde en bruksrett, for eksempel en veirett, hevder bruksrett (§ 7). For bruk som ikke viser seg ved en fast innretning, er fristen 50 år, med unntak for nødvendig vei og opplagsplass (§ 8).

Den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Det samme gjelder den som ikke var så aktsom som han burde (§ 4). Hevd forutsetter dermed at den andre har brukt stedet i aktsom god tro, og at bruken ikke bygde på tillatelse. Det gir deg flere steder å gripe inn.

Steg 1: Finn ut hvem som bruker grunnen din

Gå runden på eiendommen. Se etter bygninger, planter, gjerder, parkerte biler og spor etter kjøring som ligger helt eller delvis på din side. Sammenlign med grensene i kartet. Lurer du på hvor grensen går, kan du be kommunen om grensepåvisning.

Skriv ned datoen du oppdaget bruken og hva du så. Ta bilder med dato. Dette er arbeidsmaterialet du trenger hvis saken senere havner i retten.

Spør deg selv hvor lenge bruken har pågått. Er det snakk om få år, har du tid. Nærmer det seg 20, haster det.

Steg 2: Gi tillatelse skriftlig

Den enkleste og billigste måten å stoppe hevd på er å gjøre bruken til lån. Den som har tingen til lån eller leie, kan ikke hevde eiendomsrett (§ 5). For bruksrett gjelder det samme prinsippet, siden § 7 sier at reglene i §§ 2 til 6 gjelder tilsvarende.

Skriv en kort avtale som sier:

• hva som er lånt, med kart eller bilde
• at bruken skjer etter din tillatelse og at du kan si opp
• at den som bruker stedet ikke får noen rett av å bruke det over tid
• dato og begge parters underskrift

Avtalen virker best når den kommer før noen har brukt stedet som sitt eget i mange år. Har naboen allerede hatt hagestripen din i 15 år, er det ikke sikkert han vil skrive under på at han bare låner den. Da må du regne med at han heller bestrider at han har brukt stedet som lån fra før.

Steg 3: Si ifra, men ikke stol på det

Å si ifra er verdt å gjøre, men loven nevner ikke en protest som avbrudd. Det som stanser hevden, er søksmål der du får medhold (§ 6). En skriftlig protest kan likevel gjøre det vanskeligere for naboen å hevde at han har vært i aktsom god tro, se artikkelen om å protestere mot hevd.

Send protesten på en måte som gir bevis for at den er mottatt. Beskriv stedet, si at du ikke godtar bruken som rett, og tilby gjerne en skriftlig låneavtale i samme brev.

Steg 4: Reis sak før tiden går ut

Hvis naboen ikke vil skrive under, og bruken har pågått lenge, er saken veien å gå. Hevden stanser når det blir reist søksmål om retten til tingen og du får medhold (§ 6). Taper du, har du ikke stoppet noe.

Vent derfor ikke til det er et par måneder igjen av 20-årsperioden. Å forberede en sak tar tid, og du trenger bevis på at du har eid stedet og at den andre ikke har noen rett.

Steg 5: Hindre bruken fysisk

Er bruken en kjøring eller en parkering, kan en låst grind eller et gjerde som faktisk stenger stedet gjøre at bruken opphører. Da er det ikke lenger noen bruk å telle. Loven krever bruk i sammenheng i hele hevdstiden. Det er likevel risikabelt å ta saken i egne hender hvis den andre mener han har en rett, så bruk dette helst sammen med en skriftlig avtale eller en sak.

Det som ikke er nok

Skilt med «privat» nevnes ikke blant det loven regner som avbrudd, og de stopper derfor ikke tiden som løper. Det er heller ikke nok å vite at noen bruker grunnen din uten å gjøre noe med det.

Kort oppsummert

• Slik hindrer du hevd: gjør bruken om til lån eller leie med en skriftlig avtale, eller reis sak om retten.
• Hevden stanser først når du reiser søksmål og får medhold (hevdsloven § 6). En protest alene er ikke nok.
• Normal hevdstid er 20 år. For bruk uten fast innretning er den 50 år, bortsett fra nødvendig vei og opplagsplass.
• Gå runden på eiendommen jevnlig og dokumenter hvem som bruker hva.
• Handler du tidlig, trenger du ikke ta tvisten inn for retten.