Hva skjønn brukes til og hvorfor ordningen finnes
Skjønn er ment å løse rene verdispørsmål og omfangsspørsmål i forsikringsoppgjør, altså uenighet om hvor stor skaden er og hva det koster å utbedre eller erstatte den — ikke spørsmål om hvorvidt en skade i det hele tatt er dekket av forsikringen. Ordningen finnes fordi slike verditvister ofte er tekniske og faglige av natur, og derfor egner seg bedre for vurdering av fagfolk med relevant bransjekompetanse enn for en fullstendig rettssak med de kostnadene og den tidsbruken det innebærer. De fleste forsikringsvilkår har egne bestemmelser om hvordan skjønn skal gjennomføres, herunder frister for å kreve skjønn og krav til hvordan skjønnsmenn skal oppnevnes. Vanligvis oppnevner du og selskapet hver sin skjønnsmann, som deretter møtes, besiktiger skaden og gjennomgår dokumentasjon sammen for å komme til en felles konklusjon. Dersom de to skjønnsmennene ikke klarer å bli enige om beløpet, oppnevner de sammen en tredje uavhengig person, ofte kalt opplagsmann, som avgjør de punktene skjønnsmennene er uenige om. Resultatet av skjønnet er normalt bindende for begge parter innenfor det spørsmålet skjønnet gjaldt, og gir dermed en relativt endelig avklaring uten at saken må bringes videre til domstolene.
Når det lønner seg å kreve skjønn
Skjønn er særlig aktuelt når uenigheten dreier seg om konkrete tall, som hvor mye det koster å utbedre en skade, hvilken verdi et ødelagt løsøre hadde, eller hvor omfattende en skade faktisk er. Er uenigheten derimot av mer prinsipiell eller juridisk karakter, for eksempel om skaden i utgangspunktet er dekket av forsikringen eller om selskapet har grunnlag for avkortning, er skjønn normalt ikke egnet, og slike spørsmål må heller løses gjennom forhandling, klage til Finansklagenemnda eller i siste instans domstolene. Før du krever skjønn, bør du ha forsøkt å komme til enighet direkte med selskapet, blant annet ved å legge frem egne innhentede tilbud eller vurderinger som underbygger ditt syn på verdien. Det er også lurt å vurdere kostnaden ved å oppnevne egen skjønnsmann opp mot hvor stor den økonomiske uenigheten faktisk er, siden en skjønnsprosess koster noe å gjennomføre selv om den normalt er rimeligere enn rettssak. Velg en skjønnsmann med relevant faglig bakgrunn for den aktuelle skadetypen, slik at vedkommende har forutsetning for å vurdere både tekniske og prismessige forhold på en solid måte. Skjønnsprosessen bør også dokumenteres skriftlig underveis, slik at grunnlaget for den endelige konklusjonen er sporbart dersom det senere skulle bli nødvendig å bringe saken videre.
Frank krevde skjønn etter uenighet om vannskade
Frank hadde en omfattende vannskade i kjelleren, og forsikringsselskapets taksering var langt lavere enn de tilbudene Frank selv hadde innhentet fra to lokale håndverkere. Etter flere runder med korrespondanse uten at partene kom nærmere hverandre, bestemte Frank seg for å kreve skjønn slik forsikringsvilkårene ga adgang til. Han oppnevnte en skjønnsmann med bakgrunn fra byggebransjen, mens selskapet oppnevnte sin egen. De to skjønnsmennene gjennomgikk skaden sammen, sammenlignet prisgrunnlag og kom etter noen ukers arbeid frem til en felles konklusjon som lå betydelig nærmere Frank sine egne tilbud enn selskapets opprinnelige taksering. Underveis besøkte skjønnsmennene kjelleren sammen flere ganger, målte fuktnivåer og gikk grundig gjennom hvilke materialer som måtte skiftes ut, noe som ga et langt mer presist bilde enn den opprinnelige takseringen. Fordi skjønnsmennene ble enige, var det ikke nødvendig å oppnevne noen opplagsmann, og Frank fikk en rask og forholdsvis rimelig avklaring sammenlignet med om saken hadde måttet gå til domstolene.
Slik krever du skjønn i praksis
Sjekk dine egne forsikringsvilkår for å se hvilke regler som gjelder for skjønn i akkurat din avtale, herunder eventuelle frister for å kreve det. Send et skriftlig krav om skjønn til forsikringsselskapet der du presiserer at uenigheten gjelder skadens omfang eller verdi, og oppnevn din egen skjønnsmann med relevant faglig bakgrunn. Samle all relevant dokumentasjon, som bilder, tilbud fra håndverkere og tidligere korrespondanse med selskapet, slik at din skjønnsmann har et solid grunnlag å jobbe ut fra. Følg opp prosessen aktivt, og sørg for at skjønnsmennene har tilgang til all nødvendig informasjon for å kunne gjøre en grundig vurdering. Avklar også på forhånd hvordan kostnadene til skjønnsmennene skal fordeles, siden dette normalt reguleres i forsikringsvilkårene og kan variere avhengig av utfallet av skjønnet. Er beløpene betydelige eller prosessen kompleks, kan det være lurt å la en boligadvokat bistå i forkant, blant annet med å vurdere om skjønn faktisk er egnet virkemiddel for den konkrete uenigheten dere har.
Kort oppsummert: - Skjønn brukes til å avgjøre uenighet om skadens omfang og verdi, ikke om dekning i seg selv. - Hver part oppnevner sin egen skjønnsmann, som sammen kan oppnevne en opplagsmann ved uenighet. - Skjønn er normalt raskere og rimeligere enn domstolsbehandling. - Velg en skjønnsmann med relevant faglig bakgrunn for skadetypen. - Forsøk først direkte dialog med selskapet før du krever formelt skjønn.