Hva skjer ved stemmelikhet på årsmøtet?

Ingen lov regulerer stemmelikhet i en vanlig forening

For en frittstående forening finnes det ingen lov som sier hva som skjer ved stemmelikhet. Reglene står i vedtektene, supplert med ulovfestet foreningsrett. Det grunnleggende prinsippet er at et vedtak krever flertall, altså flere stemmer for enn mot, eller det flertallet vedtektene krever.

Står det 20 mot 20, har ikke forslaget fått flertall. Da er det ikke vedtatt. Det betyr at situasjonen forblir som den var før avstemningen. Foreslo noen å øke kontingenten, forblir den uendret. Foreslo noen å avsette styret, sitter styret videre.

Hvis forslaget er å endre noe som krever kvalifisert flertall, for eksempel to tredjedeler til vedtektsendringer, er spørsmålet om stemmelikhet av liten interesse. Forslaget faller lenge før dere kommer til likhet.

Hva vedtektene kan si

Vedtektene kan ha egne regler (se hva vedtektene i en forening bør inneholde), og de gjelder foran hovedregelen. Det er særlig tre måter å løse det på:

• Møtelederen har dobbeltstemme. Det er da vedtektene som må si det. Uten en slik regel har møteleder én stemme, som alle andre.
• Loddtrekning avgjør. Det er vanlig ved valg av personer, for eksempel når to kandidater får like mange stemmer til styrelederposten.
• Saken tas opp på nytt. Vedtektene kan si at avstemningen gjentas, eventuelt på neste møte.

Er du i tvil om hva som gjelder, bør møteleder lese opp vedtektene før avstemningen og ikke finne på en løsning på stedet.

Valg av personer skiller seg ut

Ved et forslag er resultatet enkelt: ikke vedtatt. Ved valg må noen få plassen. Gjelder det et styreverv hvor to kandidater får like mange stemmer, kan ikke begge sitte, og plassen kan ikke stå tom hvis vedtektene krever en leder. Her trenger foreningen en regel. Vanlige løsninger er loddtrekning eller omvalg.

Mangler vedtektene regel, bør møtet bli enig om en løsning før avstemningen, og det bør føres inn i protokollen. Loddtrekning er en vanlig og lett begrunnet metode. Er det uenighet, kan man ta omvalg på neste møte.

Idrettslag bygger sin lov på NIFs lovnorm, og laget kan ha en egen regel om dette i lagets lov. Se etter i den.

Hva teller som stemmer?

Det er vedtektene som avgjør hvem som har stemmerett og hva som regnes som avgitt stemme. Blanke stemmer og de som avstår, regnes som regel ikke med som stemmer for eller mot, men det kan stå annerledes i vedtektene. Det spiller en rolle for utfallet. Står det 20 for, 20 mot og 4 blanke, er resultatet likevel stemmelikhet hvis blanke ikke teller. Teller vedtektene dem som mot-stemmer fordi de krever flertall av alle fremmøtte, blir utfallet et annet.

Bruk skriftlig avstemning når det er jevnt. Da er det lettere å telle riktig og å dokumentere resultatet.

Hva du gjør når det blir likt

Slå fast resultatet høyt og tydelig, og få det ført i protokollen med antall stemmer for, mot og blanke. Les opp den aktuelle bestemmelsen i vedtektene, hvis det finnes en. Er det ingen regel, bør møteleder spørre om møtet kan enes om en framgangsmåte, og så stemme over den. Det er bedre å bruke noen minutter på det enn å la resultatet bli omtvistet etterpå.

Er en stemme telt feil, eller har noen stemt uten å ha rett til det, kan avstemningen gjøres om. Det er særlig viktig når utfallet er jevnt, fordi én stemme kan avgjøre. Protester på stedet, og få protesten ført i protokollen. Hvordan et vedtak kan angripes i etterkant, er forklart i Årsmøtevedtak i strid med vedtektene.

Kort oppsummert

• Vedtektene avgjør hva som skjer ved stemmelikhet. Det er ingen lov som regulerer det for en vanlig forening.
• Uten egen regel faller forslaget, fordi det ikke har fått flertall.
• Møteleder har dobbeltstemme bare hvis vedtektene sier det.
• Ved valg av personer brukes ofte loddtrekning eller omvalg, og møtet bør bli enig om metoden før avstemningen.
• Stemmelikhet på årsmøtet er ikke uvanlig i små foreninger, og en klar regel i vedtektene løser det.