Hva skjer med slitertillegget hvis jeg begynner å jobbe igjen?

Grensen for slitertillegg når du jobber igjen

Slitertillegget gis til deg som tar ut AFP tidlig og ikke jobber ved siden av. Reglene til Sliterordningen og SO Spekter setter derfor en øvre grense for hva du kan tjene etter at utbetalingen har startet. Grensen kalles toleransebeløpet. Fra og med kalenderåret 2026 er det 33 000 kroner brutto i året. I 2025 var det 31 000 kroner.

Det er ikke et månedsbeløp. Det er summen du får utbetalt i hele kalenderåret, fra 1. januar til 31. desember. Én enkelt lønnsutbetaling, en feriepengeutbetaling eller flere små jobber kan til sammen komme over grensen.

Slik fungerer reglene steg for steg

Beløpet beregnes som bruttoinntekt. Det vil si lønn og tilsvarende ytelser som arbeidsgiver har rapportert til Skatteetaten, før skatt. Inntekten regnes med i den måneden den er rapportert, ikke i den måneden du utførte arbeidet.

Det er bare inntekt etter at utbetalingen har startet som teller. Det du tjente før den første utbetalingen, har ingen betydning for toleransebeløpet. Vilkåret om inntekt før uttak er et annet, og det handler om gjennomsnittet de tre siste årene før uttak (7,1 G), som er omtalt i artikkelen om vilkårene for slitertillegg.

Når du går over grensen, stanses utbetalingen måneden etter at grensen ble passert. Du får altså slitertillegg for måneden du passerte den, og så er det slutt.

Hvorfor grensen er så lav

Toleransebeløpet på 33 000 kroner tilsvarer om lag 2 750 kroner i måneden. Det er nesten like mye som hele slitertillegget for ett år til årskull 1963 og yngre som tar det ut ved 62 år (0,25 G, omtrent 34 100 kroner med G fra 1. mai 2026). Ligger lønnen fra jobben din like over grensen, mister du altså en ytelse som kan løpe i mange år.

Kalenderåret og tidspunktet for utbetalingen

Det er året lønnen blir rapportert som teller. Arbeider du i desember og får utbetalt lønnen i januar, regnes den med i januar, altså i det nye året. Regelverket sier at inntekter tidfestes til den måneden de er rapportert til Skatteetaten. Du kan derfor ikke styre unna grensen ved å tenke på når du gjorde jobben, bare ved å se på når den blir utbetalt og rapportert.

Retten faller bort for godt

Den viktigste følgen er at bortfallet er endelig. Etter reglene kan det ikke innvilges nytt slitertillegg når retten først har falt bort. Det hjelper ikke å slutte i jobben igjen eller å la inntekten gå under grensen året etter. Dermed kan et lite engangsoppdrag koste deg slitertillegget fram til du fyller 80.

Er det tvil om en inntekt kommer til å overstige grensen, bør du ikke ta oppdraget før du har sjekket. Spør Fellesordningen for AFP, siden det er den som avgjør.

AFP-en din fortsetter

Det du taper, er slitertillegget, ikke AFP. Selve AFP-en er en livsvarig ytelse som ikke prøves mot arbeidsinntekt (AFP-tilskottsloven § 5). Nav skriver at du kan kombinere AFP med arbeidsinntekt uten at den reduseres. Alderspensjonen fra Nav kan du også kombinere med jobb, og her kan du til og med tjene opp mer pensjon. Se artikkelen om å jobbe og ta ut pensjon samtidig.

Hva som kan komme inn under grensen

Det er lønn og tilsvarende ytelser som regnes med. Fellesordningen opplyser dessuten at enkelte ytelser fra Nav, som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger, kan føre til at slitertillegget faller bort. Dette er tatt opp i en egen artikkel om sykepenger og dagpenger mot inntektsgrensen.

Kort oppsummert

• Over 33 000 kroner brutto i et kalenderår (fra 2026) etter første utbetaling gjør at du mister slitertillegget.
• Beløpet justeres hvert år, og er det samlede bruttobeløpet for kalenderåret.
• Utbetalingen stopper måneden etter at du har passert grensen.
• Retten faller bort for godt, også om du senere slutter å jobbe.
• Slitertillegg og jobbe igjen henger sammen kun på dette ene punktet. AFP og alderspensjon kan du kombinere med jobb.