Skiftetvist under offentlig skifte: slik går saken i tingretten
Tvister om arv og om krav mot eller fra boet under et offentlig skifte kalles skiftetvister, og tingretten som behandler skiftet, avgjør dem. Retten bestemmer selv hvordan saken forberedes og om den behandles skriftlig eller muntlig. Retten kan også bestemme hvem som skal reise tvisten og sette en frist. Oversitter du fristen etter riktig varsel, faller kravet bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som er en skiftetvist, og hva som ikke er det
Under et offentlig skifte dukker det ofte opp spørsmål som arvingene eller andre ikke blir enige om. Noen av dem behandles som skiftetvister, og det betyr at tingretten som leder skiftet, også avgjør dem. Etter arveloven § 168 regnes følgende som skiftetvist:
- tvist om det skal åpnes offentlig skifte
- tvist om rett til arv og omfanget av arvekrav
- tvist om krav som er meldt mot arvelateren, og om boets motkrav som kan brukes til motregning
- tvist om krav på bestemte ting som er i boets eller ektefellens besittelse
- tvist om krav mot boet
- tvist om boets krav mot en tredjeperson, også mot en arving når kravet ikke gjelder arvestillingen
Er ansvaret for arvelaterens forpliktelser overtatt av en arving etter reglene om privat skifte og uskifte, må skiftetvisten reises av den som har overtatt ansvaret.
Det er unntak. En tvist behandles ikke som skiftetvist hvis den er overført til allmennprosess, hvis den etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol, eller hvis den følger andre prosessregler. En tvist som allerede var anlagt ved en annen domstol før det ble åpnet offentlig skifte, er heller ikke en skiftetvist. Det samme gjelder en tvist som var anlagt etter andre prosessregler ved den tingretten som har skiftet.
Gjelder tvisten spørsmål om arverett, krav eller bestemte ting, kan partene likevel samtykke til at den behandles som skiftetvist. Da kan den tingretten som har skiftet, be om at saken overføres dit.
Slik behandles en skiftetvist under offentlig skifte
Retten har stor frihet. Etter § 169 bestemmer den saksforberedelsen frem til tvisten er avgjort, herunder om den skal behandles skriftlig eller helt eller delvis muntlig. Mye av tvisteloven gjelder tilsvarende så langt det passer, men ikke alt. Retten kan uansett ikke gi dom uten at partene først har fått uttale seg, muntlig eller skriftlig.
Retten kan i stedet bestemme at tvisten skal behandles ved allmennprosess, altså vanlig sivil rettssak, når tvistesummen er høy nok. Den skal legge vekt på rettsspørsmålets art, hva saken gjelder verdimessig, hensynet til sakens opplysning og skiftebehandlingens fremdrift. Partene skal få uttale seg først, og beslutningen kan ikke ankes.
Hvem som er part, følger av § 171. I tvist om krav mot boet er boet part. I tvist om krav fra en arving, eller om krav på å være arving, er de arvingene som bestrider kravet, motparter. Fører arvinger sak mot en tredjeperson, og saken kommer boet til gode, dekkes kostnadene deres som massekrav (altså av boet) så langt de ikke er tilkjent saksomkostninger i saken.
Fristen for å reise saken og virkningen av avgjørelsene
Er det et omtvistet krav og det ikke er inngitt prosesskriv om det, kan retten etter § 170 bestemme hvem som skal reise tvist, og sette en frist for saksanlegget. Beslutningen skal opplyse om hva som skjer hvis fristen oversittes, og den skal forkynnes, altså formelt leveres, for den som skal reise tvist.
Oversittes fristen, og reglene om opplysning og forkynnelse er fulgt, faller kravet bort. Det er en streng regel. Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16, som gir en ny sjanse ved uforskyldt fristoversittelse, gjelder likevel tilsvarende. Når kjennelsen om booppgjøret er blitt rettskraftig, kan du derimot ikke lenger få oppfriskning for fristforsømmelser under skiftet.
Avgjørelser under skiftet gjelder for og mot boet og alle som har interesser i det. Tingretten avgjør om en avgjørelse, enten den selv eller en annen domstol har truffet den, skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen før den er rettskraftig.
Vil du anke, må du være oppmerksom på fristen. For en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles, regnes ankefristen fra den dagen avgjørelsen er truffet. Skal den meddeles i brev, regnes fristen fra den dagen brevet ble sendt. Sjekk derfor datoen på brevet fra tingretten.
Yusuf og pengelånet
Etter at faren døde, krever Yusuf 250 000 kroner fra boet. Han sier han lånte faren pengene til en bil. Søsteren Eline og broren Ravi bestrider kravet, for det finnes ingen skriftlig avtale. Bostyreren kan ikke avgjøre tvisten selv.
Tingretten bestemmer at Yusuf må reise saken innen en frist på fire uker. Beslutningen forklarer at kravet faller bort hvis han ikke gjør det, og den forkynnes for ham. Yusuf leverer et skriv til tingretten innen fristen og legger frem kontoutskrifter som viser overføringen. Retten setter saken til skriftlig behandling, og Eline og Ravi får uttale seg. Retten avgjør at kravet er dokumentert, men bare for 200 000 kroner. Den siste delen av beløpet er ikke bevist.
Hadde Yusuf glemt fristen, ville kravet på 250 000 kroner falt bort.
Kort oppsummert
- Skiftetvister under offentlig skifte er tvister om arverett, krav mot og fra boet og krav på bestemte ting.
- Tingretten som leder skiftet, avgjør skiftetvisten, og bestemmer hvordan saken forberedes.
- Retten kan bestemme hvem som skal reise tvist og sette en frist.
- Oversitter du fristen etter riktig opplysning og forkynnelse, faller kravet bort.
- Er tvisten anlagt andre steder før skiftet åpnet, er den normalt ikke skiftetvist.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.