Sikkerhet for skiftekostnadene: dette krever tingretten
Den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skiftekostnadene før tingretten åpner skiftet. Unntaket er når det er utvilsomt at boets eiendeler dekker kostnadene, eller når staten krever skiftet. Retten fastsetter hvor stor sikkerheten skal være. Loven sier ikke noe om hvilken form sikkerheten må ha.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor retten krever sikkerhet for skiftekostnadene
Et offentlig skifte koster penger. Det er rettsgebyr, godtgjørelse til bostyreren, forsikring for bostyrerens ansvar og eventuelt kostnader til takst av eiendeler. Normalt betales alt dette av boet. Men er boet lite eller fullt av gjeld, kan det hende det ikke strekker til. Da kunne kostnadene bli stående ubetalt.
Derfor sier arveloven § 132 at den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skiftekostnadene før skiftet kan åpnes. Sikkerhet betyr en garanti for at kostnadene blir betalt, selv om boet ikke har penger nok.
Når du slipper å stille sikkerhet
Det er to unntak i loven.
Det første gjelder boer som tydelig er store nok. Er det utvilsomt at boets eiendeler dekker skiftekostnadene, kreves det ingen sikkerhet. Ordet «utvilsomt» betyr at det ikke skal være tvil. Har den døde etterlatt seg et bankinnskudd som langt overgår kostnadene og lite gjeld, er det lett å se at boet bærer seg selv. Ligger det derimot en bolig med usikker verdi og stor lånegjeld i boet, blir det vanskeligere å si at det er utvilsomt.
Det andre unntaket gjelder når staten krever offentlig skifte. Da skal det ikke stilles sikkerhet.
Retten kan også åpne offentlig skifte uten at noen har krevd det, etter § 129. Det skjer når ingen har krevd boet overtatt til privat skifte eller uskifte i tide. Er det utvilsomt at boet dekker kostnadene, åpner retten skiftet. Er boet for lite, kan retten likevel åpne det hvis det er særlige grunner. Da hefter staten for skiftekostnadene opp til 50 ganger rettsgebyret.
Hvor stor sikkerheten blir, og hva om den uteblir
Retten fastsetter størrelsen. Loven oppgir ingen fast sum og ingen prosentandel av boet. Beløpet vurderes ut fra hva skiftet antas å koste og hva boet selv kan dekke. Er det rimelig å tro at boet dekker deler av kostnadene, kan sikkerheten bli lavere enn om boet er tomt.
Loven sier heller ikke hvilken form sikkerheten må ha. Det er derfor lurt å spørre tingretten hva den godtar før du sender inn kravet.
Før skiftet åpnes, er sikkerhet et vilkår. Stilles den ikke, har retten ikke grunnlag for å åpne skiftet, med mindre unntakene over gjelder.
Selv etter at skiftet er åpnet, kan det snu. Viser det seg underveis at boets eiendeler ikke dekker skiftekostnadene og ingen stiller sikkerhet, skal skiftebehandlingen innstilles, jf. § 159. Unntaket er der retten kunne åpnet av eget tiltak på grunn av særlige grunner.
Når skiftet er innstilt, kommer et nytt ansvar inn: arvingene er solidarisk ansvarlige for arvelaterens forpliktelser, men bare opp til verdien av boets eiendeler etter at begravelsen er betalt. Solidarisk betyr at en kreditor kan kreve hele beløpet fra én av arvingene, innenfor den rammen.
Aslak og søsknene
Aslaks mor Berit dør. Hun eier en leilighet som kan selges for 1 800 000 kroner, men har 1 650 000 kroner i lån og noe forbruksgjeld. Aslak har hørt at søsteren Dagny har tatt ut penger fra morens konto før dødsfallet. Ingen av søsknene vil ta ansvar for gjelden, og Aslak krever derfor offentlig skifte for å få klarhet.
Tingretten ser på regnestykket. Leiligheten dekker så vidt lånet, og kostnadene ved skiftet kommer på toppen. Det er ikke utvilsomt at boet bærer dem. Retten bestemmer at Aslak må stille sikkerhet på 80 000 kroner. Beløpet er et eksempel, loven nevner ingen sum. Aslak stiller sikkerhet, skiftet åpnes, og bostyreren begynner å kartlegge hva som ble tatt ut av kontoen.
Viser det seg at boet ender med et overskudd, dekkes kostnadene av boet, og Aslak trenger ikke betale dem selv. Var boet blitt tomt, ville sikkerheten blitt brukt.
Hva kostnadene består av, og hvem som betaler til slutt
Kostnadene du stiller sikkerhet for, er flere. Rettsgebyret for det forberedende rettsmøtet må den som krever skiftet, betale først, med mindre noe annet er avtalt. Åpnes skiftet, tas det fra boet. Videre kommer godtgjørelsen til bostyreren, forsikringen bostyreren må ha for sitt mulige ansvar (premien regnes som en skifteomkostning), og eventuelle medhjelpere eller revisor. Hvis en eiendel skal verdsettes ved skiftetakst i tingretten, dekkes også det av boet.
Retten må altså anslå et beløp for noe som ennå ikke er gjort. Beløpet blir derfor et anslag, ikke en regning.
Sikkerheten er ikke det samme som at du betaler. Den er en trygghet for at kostnadene blir dekket. Hovedregelen er at kostnadene til skiftet tas fra boet. Det gjelder også rettsgebyret når skiftet åpnes, selv om den som krevde skiftet først betalte gebyret for det forberedende rettsmøtet.
Bare der boet ikke rekker, kan sikkerheten komme til anvendelse. Har du krevd skiftet for å få klarhet i et bo som i verste fall viser seg å være tomt, bør du derfor regne med at du kan bli stående med hele eller deler av kostnaden.
Kort oppsummert
- Den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skiftekostnadene før skiftet åpnes.
- Sikkerhet for skiftekostnadene kreves ikke når det er utvilsomt at boet dekker dem, eller når staten krever skiftet.
- Retten fastsetter størrelsen. Loven har ingen fast sum og sier ikke noe om formen.
- Skiftet kan innstilles senere hvis boet ikke dekker kostnadene og ingen stiller sikkerhet.
- Hovedregelen er at kostnadene tas fra boet. Sikkerheten brukes bare hvis boet ikke rekker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.