Må jeg si fra til politiet om et alvorlig lovbrudd jeg vet om?

Når avvergeplikten og meldeplikten til politiet gjelder

Avvergeplikten står i straffeloven § 196. Den som unnlater «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge et lovbrudd eller følgene av det», straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Det gjelder bare på et tidspunkt da avverging fortsatt er mulig, og når det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått.

Terskelen er altså høy. Det holder ikke at du har en følelse, eller at noen har sagt noe vagt. Du må ha et grunnlag for å regne det som sikkert eller mest sannsynlig. Men du trenger ikke vente på et bevis som ville holdt i retten.

Plikten er å søke å avverge, ikke å lykkes. Den som varsler politiet i tide, har oppfylt den, selv om lovbruddet likevel skjer.

Hvilke lovbrudd det gjelder

Loven lister opp paragrafer, og det er bare disse som utløser plikten. Blant dem er

• drap (§ 275) og grov kroppsskade (§ 274)
• voldtekt (§ 291) og voldtekt av barn under 14 år (§ 299)
• mishandling i nære relasjoner (§§ 282 og 283)
• tvangsekteskap (§ 253), kjønnslemlestelse (§ 284) og menneskehandel i grov form (§ 258)
• ran (§ 327) og terrorhandlinger

Listen er lang, og du finner den i selve straffeloven § 196. Vanlig vold, tyveri, narkotikalovbrudd og de fleste andre lovbrudd står ikke på listen. Der har du rett til å anmelde, men ikke plikt.

For incest og seksuell omgang mellom andre nærstående gjelder plikten bare når den fornærmede er under 16 år. For voldtekt av barn under 14 og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 gjelder den ikke hvis vilkårene i § 308 er oppfylt.

Når brudd på plikten ikke straffes

Loven har to unntak. Brudd på avvergeplikten straffes ikke når lovbruddet du skulle avverge, ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk (se § 16). Og den straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette deg selv, dine nærmeste eller en uskyldig for siktelse eller tiltale, eller fare for liv, helse eller velferd.

Det siste unntaket gjelder ikke når den fornærmede er mindreårig og du er barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet.

Eksempel: Fatima (36) hører at naboen Roy (48) i flere uker har sagt til kona gjennom veggen at «neste gang blir det din siste». Natt til lørdag hører hun et skrik og et brak. Fatima er ganske sikker på at kvinnen blir mishandlet. Hun ringer politiet. Hadde hun bare ant at de kranglet, ville hun ikke hatt plikt, men hun hadde rett til å ringe. Når det er mest sannsynlig at noe alvorlig skjer, er det plikten som gjelder.

Hva om du er usikker?

Er du i tvil om det er alvorlig nok eller sannsynlig nok, er det enklest å ringe. Politiet vurderer saken videre. Å la være, i en situasjon der det var sikkert eller mest sannsynlig, kan derimot gi straff.

Hvis du er redd for represalier, sier loven at plikten faller bort når den ikke kan oppfylles uten fare for liv, helse eller velferd for deg selv eller dine nærmeste. Du kan fortsatt velge å anmelde.

Plikten er knyttet til å avverge «et lovbrudd eller følgene av det». Selv om selve handlingen er over, kan følgene fortsatt avverges. Er en person for eksempel holdt innesperret eller fortsatt i fare etter en voldshandling, gjelder plikten fortsatt. Er alt over og ingenting kan avverges, er det ikke noen avvergeplikt, men du kan fortsatt anmelde.

Plikten krever heller ikke at du selv blander deg inn fysisk. Å si fra til politiet eller på annen måte søke å avverge er nok, og loven nevner uttrykkelig anmeldelse. Hva som er «annen måte», avhenger av situasjonen. Er faren akutt, er 112 den sikreste veien.

Rett til å anmelde og plikt til å avverge

Skillet mellom rett og plikt er det mange er usikre på. Du har som hovedregel alltid lov til å anmelde det du mener er straffbart, også når loven ikke krever det. Avvergeplikten er den smale delen der unnlatelse i seg selv er straffbart. Den som ikke melder fra om en nabos hasjplante, bryter ikke loven. Den som vet at et barn sannsynligvis blir utsatt for voldtekt neste helg, og ikke gjør noe, kan gjøre det.

Straffen for å bryte avvergeplikten er bot eller fengsel inntil ett år. At du aldri deltok i selve lovbruddet, hjelper ikke. Plikten er en egen, selvstendig plikt.

Fortsett å lese

Hva som skjer etter at du har anmeldt, er forklart i Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres. Er det barn som er rammet, kan Blir barnevernet varslet etter et lovbrudd? være nyttig.

Kort oppsummert

• Avvergeplikt melde politiet gjelder bare de alvorlige lovbruddene som er listet i straffeloven § 196, ikke alle lovbrudd.
• Plikten gjelder når det er sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått, og avverging fortsatt er mulig.
• Du kan oppfylle plikten ved anmeldelse eller på annen måte, og du må ikke lykkes.
• Brudd straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
• Plikten faller bort hvis den ikke kan oppfylles uten fare for deg selv eller dine nærmeste, men det unntaket gjelder ikke for foreldre og andre omsorgspersoner når barnet er fornærmet.