Har det noe å si at hunden ble provosert?
Ja, det har noe å si at hunden ble provosert. Etter hundeloven § 18 skal politiet særlig legge vekt på om den som ble angrepet eller skadet helt eller delvis har provosert angrepet. Det er ett av flere momenter i vurderingen av om avliving er uforholdsmessig, og det avgjør ikke saken alene. Provokasjonen må kunne dokumenteres.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Provokasjon som moment i avlivingssaken
Når politiet vurderer å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske, skal de etter hundeloven § 18 særlig legge vekt på en rekke forhold. Ett av dem er om den som ble angrepet eller skadet, helt eller delvis har provosert angrepet. Altså kan hundens atferd vurderes annerledes hvis noen først har gjort noe mot den.
Loven definerer ikke provokasjon nærmere. Hva som er en provokasjon, avgjøres ut fra saken. Eksempler som kan komme på tale, er at noen slår eller sparker hunden, drar den i øre eller hale, tar fra den maten eller leker mens den spiser, eller blir i veien når hunden er i en presset situasjon. Det må vurderes konkret.
Helt eller delvis provosert
Loven sier «helt eller delvis». Provokasjonen trenger ikke være hele forklaringen. Delvis provosert er også et moment. Hvis hunden har reagert uforholdsmessig kraftig på en liten foranledning, vil det likevel telle, men mindre enn om den bare forsvarte seg mot slag.
Det er også et poeng at provokasjonen må ha ført til angrepet. En tilfeldig hendelse tidligere samme dag, uten sammenheng, er ikke nok.
Ett av flere momenter
Provokasjon er ett av syv momenter i § 18. De andre er faren som har vært til stede, omfang og type skade, risikoen hunden og hundeholdet kan medføre i fremtiden, hundens nytteverdi, om særskilte forhold ved hundens helse har medvirket, og om det finnes andre tiltak.
Politiet må se alt i sammenheng. En hund som er provosert, men som har påført betydelig skade, kan likevel bli avlivet hvis risikoen fremover er høy. Omvendt kan provokasjon bidra til at avliving blir uforholdsmessig, og at politiet velger mildere tiltak eller omplassering. Har et barn vært i fare eller blitt skadet, veier det særlig tungt, også når barnet kan ha irritert hunden.
Hundeholderens plikter ligger fast
Provokasjon fritar ikke hundeholderen for aktsomhetsplikten. Hundeloven § 3 krever at du forebygger og viser aktsomhet slik at hunden ikke settes i en situasjon der den kan gjøre skade, og § 14 sier at du skal holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det du kan for å avverge fare når en hund angriper. En hund som ble utsatt for provokasjon fordi den sto uten tilsyn ved en vei, vil dermed fortsatt reise spørsmål om hvordan den ble holdt. Les også om hva som skjer når hunden biter noen.
Provokasjon når hunden skader dyr
Reglene om avliving etter angrep på dyr står i § 18 a, og provokasjon er ikke nevnt som eget moment der. I stedet er det to andre forhold som har betydning. Politiet kan vedta avliving etter et ensidig angrep på en annen hund eller et kjæledyr. Et ensidig angrep er et angrep som ikke kan ses som en direkte følge av en handling utført av et menneske eller et annet dyr. Hvis den andre hunden først angrep eller provoserte, er angrepet ikke ensidig.
For angrep på andre hunder og kjæledyr gjelder dessuten ikke avlivingsadgangen hvis det skadde dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. Hunden som forsvarer sin egen tomt mot en fremmed hund, har derfor et sterkere vern.
gutten og matskåla
Sandra Olsen har Golden retrieveren Alma, som er snill og aldri har bitt noen. En ettermiddag besøker nabogutten Tobias på elleve år hagen. Han ser Alma ved matskåla, tar den bort og dytter henne vekk med foten. Alma biter ham i hånden. Såret er dypt og må sys.
Politiet får saken og vurderer avliving etter § 18. Sandra forklarer at Alma ble provosert, og får støtte fra en nabo som så det. Politiet må ta med at Tobias helt eller delvis provoserte angrepet. Samtidig er han et barn, og skaden er stor. De skal også vurdere om Alma er farlig i fremtiden og om det finnes andre tiltak, som at Alma ikke er i nærheten av barn uten tilsyn eller at hagen sikres. Her kan provokasjonen få stor betydning for at politiet velger noe annet enn avliving.
Slik dokumenterer du provokasjonen
Provokasjon må kunne sannsynliggjøres. Politiet er ikke bundet av hva du sier, og påstanden kommer fra den som har interesse i utfallet.
- Skriv ned hva som skjedde så raskt som mulig, mens du husker detaljene.
- Finn vitner og be dem skrive ned hva de så.
- Ta vare på video fra overvåkingskamera, mobil eller dørklokke.
- Ta bilder av stedet og av hundens eventuelle skader.
- Legg fram en vurdering fra veterinær om hundens helse og atferd.
Be om innsyn i sakens dokumenter, slik at du ser hva som står i den skadedes forklaring, og kommenter dem i svaret ditt. Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet innen tre uker.
Kort oppsummert
- Ble hunden provosert før bittet, er det et moment politiet skal legge vekt på i avlivingssaken etter hundeloven § 18, men ikke det eneste.
- Loven sier «helt eller delvis provosert», så også delvis provokasjon teller.
- Ved skade på andre dyr er det ikke provokasjon, men ensidig angrep og eiendomsforhold som er nevnt i § 18 a.
- Provokasjonen må dokumenteres med vitner, video og egen forklaring.
- Selv en provosert hund kan avlives hvis faren og skaden er stor og risikoen framover er høy.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.