Når er det for sent å kreve erstatning fra veterinæren?

Foreldelse av erstatning fra veterinæren: hovedregelen er tre år

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). Etter at fristen er ute, kan veterinæren nekte å betale, og kravet er i praksis dødt. Fristen gjelder uansett om du har et godt erstatningskrav.

Forholdet til veterinæren er en avtale om behandling. Et krav om erstatning fordi hun gjorde en feil, er derfor et krav som springer ut av kontrakten. Foreldelsesloven § 9, som gjelder erstatning utenfor kontrakt og regner tre år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, gjelder ikke slike krav (§ 9 nr. 3). Fristen regnes etter §§ 2 og 3.

Når fristen begynner å løpe

For krav som oppstår ved mislighold regnes fristen fra den dagen misligholdet inntrer (§ 3). Det er altså dagen veterinæren gjorde feilen eller unnlot å gjøre det hun skulle, ikke dagen du oppdaget den. Hvis behandlingen strakk seg over flere uker, er det vurderingen i det enkelte tilfellet hvilken dag misligholdet skal knyttes til.

Dette kan virke urimelig når skaden ikke viser seg før mye senere. Loven har et sikkerhetsnett.

Ett år fra du fikk vite

Hvis du ikke har gjort kravet gjeldende fordi du manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, foreldes kravet tidligst ett år etter den dagen du fikk eller burde skaffet deg kunnskapen (§ 10). Fristen kan ikke forlenges med mer enn ti år til sammen.

Dette betyr at en feil som ble oppdaget først langt senere, ikke nødvendigvis er foreldet. Tre år etter en behandling kan altså være gått uten at kravet er borte. Men regelen er snever. Veterinæren kan hevde at du burde skjønt det tidligere, for eksempel fordi dyret ikke ble bedre eller fordi en annen veterinær ga deg en klar diagnose. Vent derfor ikke i tillit til at du har ett år.

Krav fra noen som ikke var part i avtalen med veterinæren, kan falle under § 9, med tre år fra kunnskapen. De fleste dyreeiere er kunder, og da gjelder reglene over.

Hva stopper fristen?

Å sende et krav eller en purring til veterinæren avbryter ikke fristen. Fristen avbrytes når:

• veterinæren eller klinikken erkjenner kravet, for eksempel ved å love å betale eller ved å betale en del (§ 14).
• du tar rettslig skritt, for eksempel ved å sende forliksklage eller stevning (§ 15).

En klage til Mattilsynet avbryter ikke fristen. Mattilsynet fører tilsyn med veterinærens virksomhet og kan gi advarsel, men det avgjør ikke krav om erstatning. Skal du ha penger, må kravet reises direkte. Les også om forskjellen på foreldelse og reklamasjonsfrist.

Hvorfor det lønner seg å handle raskt

Selv om loven gir deg en frist, svekkes saken med tiden. Journalen skal oppbevares i ti år, men vitner glemmer, dyret er kanskje dødt, og en obduksjon kan ikke gjøres i etterkant. Veterinæren husker heller ikke detaljene. Og kravet ditt kan være foreldet før du har fått samlet bevisene.

Be om journalen i god tid, få en annen veterinær til å vurdere saken, og send et skriftlig krav til klinikken. Husk at et krav i brev ikke stopper fristen, selv om det kan få klinikken til å svare og forsikringsselskapet til å engasjere seg. Får du ikke svar, og fristen nærmer seg, bør du ta saken til forliksrådet i god tid.

Kort oppsummert

• Krav om erstatning mot veterinæren foreldes normalt etter tre år, regnet fra den dagen misligholdet inntrer (foreldelsesloven §§ 2 og 3).
• Har du ikke kjent til kravet, foreldes det tidligst ett år etter at du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om det (§ 10), og aldri forlenget med mer enn ti år.
• Foreldelsesloven § 9 gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt.
• Forliksklage, stevning og veterinærens erkjennelse avbryter fristen. En klage til Mattilsynet gjør det ikke.