Kan samboeren gi avkall på uskifte for å la barna arve?

Samboer og avkall på uskifte: hva loven tillater

En samboer som har, har hatt eller venter barn sammen med avdøde, har rett til å overta bolig, innbo, bil og fritidsbolig uskiftet, jf. arveloven § 32. Retten kan brukes, men ingen tvinger henne til det. For å sitte i uskifte må hun sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet, jf. § 34. Sender hun ikke meldingen, blir ikke boet overtatt uskiftet. Det kan skiftes på vanlig måte, og barna får arven sin.

Retten kan forlenge fristen. Etter § 96 kan samboeren dessuten overta boet uskiftet også etter at privat skifte er påbegynt, så lenge skiftet ikke er avsluttet. Den som ikke vil sitte i uskifte, bør altså ikke bare vente, men si fra til arvingene og få skiftet i gang.

Loven har ingen egen ordning for å skrive under på et avkall på uskifteretten. Det er heller ikke nødvendig, siden retten er hennes å bruke eller la ligge.

Slik avslutter samboeren et uskifte som allerede er i gang

Har samboeren allerede overtatt boet uskiftet, kan hun skifte det senere. Etter arveloven § 39 kan hun når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene. Alle arvingene må være med. Hun kan altså gi barna en del av arven nå og beholde resten, eller dele alt.

Er samboeren eller en arving mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren reiser kravet om skifte. Barna kan også selv kreve skifte i visse tilfeller, for eksempel når samboeren rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert. Det følger av § 39 første ledd, som viser til § 28.

Hva barna får ved å vente, og hva de får nå

I et uskifte får barna som hovedregel ikke arven før uskifteformuen skiftes. Arvingene etter den førstavdøde tar arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende dør, eller når uskifteformuen ellers skal skiftes, jf. § 26. Et barn som dør i mellomtiden, kan altså miste sin del. Det kan være grunnen til å skifte tidligere.

Er det særkullsbarn med, er uskifte uansett bare mulig med deres samtykke etter § 32 tredje ledd. Nekter de, trenger ikke samboeren å avstå fra noe. Boet skiftes uansett.

Hva samboeren får når hun skifter

Ved skifte mens samboeren lever, har hun krav på arv etter § 12 eller § 13. Med felles barn er det 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, 546 196 kr med G på 136 549 kr. Etter § 13 kan et testament gi en samboer av minst fem år rett til opp til 4 G uten hensyn til livsarvingenes pliktdel. I tillegg beholder hun sine egne eiendeler og eventuell eierandel i boligen.

Hun mister altså retten til å styre og bruke hele uskifteformuen, og dette gjelder også boligen. Skal hun bli boende, må hun kunne kjøpe ut barna eller bli enig med dem om bruk. Det som ikke løses i skiftet, kommer under reglene om vederlag og bruksrett i § 111.

Avkall på arv er noe annet

Vil samboeren også gi fra seg sin egen arv, er det en annen bestemmelse som gjelder: § 74 i arveloven. Etter den kan en arving gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv, og arven fordeles da som om arvingen var død før arvelateren. Et slikt avkall kan omfatte minstearven på 4 G. Avkall på arv og avkall på uskifte er to ulike ting, og loven regulerer dem hver for seg.

For mange er det enklere å la være å sende melding om uskifte enn å skrive under på noe. Skal også 4 G-arven gå til barna, er et avkall veien.

Kort oppsummert

• Samboeren kan gi avkall på uskifte ved å la være å melde uskifte innen 60 dager, eller ved å skifte uskifteboet når hun vil (§ 39).
• Skifter hun mens hun lever, har hun krav på arven etter § 12 eller § 13, men mister retten til å styre hele uskifteformuen.
• Et pågående uskifte avsluttes ved skifte med alle arvingene. Loven krever ingen egen avkallserklæring på uskifteretten.
• Vil hun også gi fra seg 4 G-arven, må hun gi avkall på arv etter § 74.