Sjekkliste: samboeravtale når dere får barn

Samboeravtale og barn: hvorfor behovet endres

Barn gjør økonomien mer sammenvevd, og de gjør den ofte skjevere. Én av dere tar mest permisjon, går ned i stilling eller sier opp jobben. Det koster inntekt og pensjon, og det kan ikke leses ut av noen tinglyst eierandel. Uten avtale har den som står hjemme, lite å støtte seg på hvis forholdet tar slutt.

Denne sjekklisten viser hva dere bør ta stilling til når dere skriver ny samboeravtale eller reviderer den dere har. Avtalen er ikke en erstatning for lovens regler om barnet, bare for det dere kan avtale om pengene.

Seks punkter å gå gjennom

1. Bolig og eierandeler

Står boligen på begge, bør eierbrøken i skjøtet samsvare med det dere har avtalt. Står den på én, bør dere avgjøre om den andre skal bli medeier, få tilbake innskutt egenkapital eller få en kompensasjon hvis hun har betalt avdrag.

Avtal også hvem som får bli boende med barna en overgangstid ved brudd. Det avgjør ikke bostedet, men det gir stabilitet i en vanskelig periode.

2. Utgifter til barn og hverdag

Skriv ned hvordan dere fordeler faste utgifter: barnehage, SFO, klær, aktiviteter og mat. Bruker dere en felleskonto, avtal innskudd etter inntekt eller et fast forhold. Hvis dere er ulike i inntekt, kan en prosentvis fordeling være rimeligere enn et likt beløp.

3. Permisjon og redusert stilling

Dette er ofte det viktigste punktet. Hvis den ene tar lang permisjon eller går ned i stilling, kan dere avtale en kompensasjon. Det kan være en månedlig overføring fra den med høyest inntekt, en erstatning for tapt pensjonsopptjening eller en andel i verdiøkningen på boligen. Se hva som gjelder for en hjemmeværende samboer ved brudd.

Vær konkret om beløp og varighet. Skriv for eksempel hvor lenge ordningen varer og hvordan den justeres hvis inntektene endres.

4. Foreldreansvar og bosted

Ugifte foreldre har som hovedregel foreldreansvaret sammen for felles barn, jf. barnelova § 35. Dere trenger ikke avtale det. Hvor barnet skal bo fast etter et brudd, må avtales eller avgjøres da, og avgjørelsen skal rette seg etter barnets beste. Skriv ikke at barnet «skal bo hos» en av dere i samboeravtalen. Det binder ikke.

5. Livsforsikring og begunstigelse

Dør den ene, er den andre og barnet avhengige av at økonomien holder. Sjekk at dere har livsforsikring, og at den andre er oppført som begunstiget. Sjekk også hvem som får utbetalt pensjon og gruppelivsforsikring via jobb. Ikke anta at samboeren er oppført; sjekk det.

6. Testament og arv

Samboere arver ikke hverandre uten videre. Har dere felles barn, gir arveloven § 12 den gjenlevende samboeren rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er et minimum. Vil dere sikre mer, for eksempel retten til å bli boende i boligen, må dere lage testament. Barna har pliktdelsarv, så hvor mye dere kan bestemme, er begrenset.

Et punkt som ofte glemmes, er gjeld. Har den ene studielån, forbrukslån eller gjeld fra tidligere, kan dere avtale at den gjelden er personlig. Da slipper den andre å bli trukket inn i den hvis noe skjer. Skriv også hvem som har ansvar for boliglånet mot banken, siden ansvaret overfor banken følger lånedokumentene, ikke samboeravtalen.

Sjekk før dere signerer

Gå gjennom listen og kryss av: eierbrøk i skjøtet, fordeling av utgifter, kompensasjon i permisjon, livsforsikring og begunstiget, testament, og dato og underskrift på avtalen. Er det noe dere ikke har tatt stilling til, har dere i praksis valgt lovens regler.

Avtalen bør dessuten si noe om hva som skjer hvis en av dere flytter ut mens barna er små. Den som blir boende med barna, trenger tid til å finne en ny løsning, og den som flytter, trenger en rimelig frist for utbetaling av sin andel. Skriv tall og datoer, ikke bare «rimelig tid».

Kort oppsummert

• Barn gjør at økonomien ofte blir skjev, så samboeravtalen bør oppdateres når dere får barn.
• Avtalen bør dekke bolig, utgiftsfordeling, kompensasjon for permisjon, livsforsikring og testament.
• Ugifte foreldre har som hovedregel felles foreldreansvar, men bostedet kan ikke avtales på forhånd.
• Samboere arver ikke automatisk, og med felles barn er minsteretten fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
• Skriv beløp og varighet konkret, og la eierbrøken stå i skjøtet.