Kan jeg saksøke for noe som ikke har skjedd ennå?

Hva loven krever for at du kan saksøke

Tvisteloven § 1-3 har to krav. Det første er at saken gjelder et rettskrav. Det betyr at du ber retten ta stilling til en rettighet eller plikt, for eksempel at noen skylder deg penger, at en avtale er ugyldig eller at en nabo ikke har rett til å bruke tomten din. Rene ønsker om hva som bør skje, eller moralske spørsmål, hører ikke hjemme i retten.

Det andre kravet er at du må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor den du saksøker. Loven sier at dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av to ting: hvor aktuelt kravet er, og hvilken tilknytning partene har til det. Det er altså ikke nok at du kan tenke deg en tvist en gang. Du må kunne vise at det er grunn til å avgjøre spørsmålet nå, og at nettopp denne motparten er den riktige.

Loven nevner ikke «fremtidige hendelser» som egen kategori. Spørsmålet i praksis er derfor hvor nær og hvor konkret kravet er. Hvor lav eller høy terskelen er i en bestemt sak, avgjør retten etter en samlet vurdering. Den som skal reise saken, har ansvaret for å vise at vilkåret er oppfylt.

Når «ikke skjedd ennå» likevel kan være nok

Mange tror at man først kan gå til retten etter at skaden er et faktum. Loven sier ikke det. Poenget er om kravet er aktuelt, ikke om alt har inntruffet.

Tenk deg at Mehmet har kjøpt et hus, og naboen Ingrid skriver at hun vil sette opp et gjerde over deler av det Mehmet mener er hans eiendom. Gjerdet står ikke der ennå. Men naboen har varslet, og hun har bestilt materialer. Her er det en konkret og aktuell uenighet om hvor grensen går, og begge parter har en klar tilknytning til spørsmålet. Det er et argument for at Mehmet kan ha et reelt behov for å få grensen avklart, selv om ingen har begynt å grave.

Sammenlign med at Mehmet bare er redd for at naboen kanskje en gang i fremtiden finner på å bygge noe. Da finnes det ingen aktuell uenighet. Det er bare en mulighet. Behovet for en dom er mye svakere, fordi det er uvisst om det noen gang blir en tvist.

Når behovet som regel er for svakt

Behovet blir lett for svakt når:

• det er helt uvisst om kravet noen gang vil oppstå
• motparten ikke har gjort eller sagt noe som tyder på at han vil bestride rettigheten din
• svaret ikke vil få betydning for noen avgjørelse du må ta nå
• saken egentlig er et hypotetisk spørsmål du vil ha «for sikkerhets skyld»

I slike tilfeller kan retten avvise saken. Avvisning betyr at retten ikke tar stilling til hvem som har rett, fordi vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt. Du står da uten avgjørelse, og kostnadene med å ha tatt ut stevning har du brukt for ingenting. Det er derfor lurt å vurdere vilkåret før du betaler for å reise saken.

Hva du kan gjøre i stedet for å vente på en skade

Ofte er den beste veien et skriftlig varsel til motparten. Der ber du om at han bekrefter hva som gjelder, for eksempel at han ikke vil sette opp gjerdet, eller at han anerkjenner grensen. Svarer han avvisende, har du dokumentert at uenigheten er aktuell. Det styrker behovet for å få saken avgjort.

Hvis det gjelder en frist, må du være oppmerksom på foreldelse. En foreldelsesfrist kan løpe mens du venter. Hva som avbryter fristen, er forklart i avbryter et søksmål foreldelsesfristen. Å vente på at kravet blir «modent» kan altså koste deg retten til å kreve noe.

Kort oppsummert

• Du kan saksøke for rettskrav, men du må ha et reelt behov for å få kravet avgjort overfor motparten (tvisteloven § 1-3).
• Retten vurderer samlet hvor aktuelt kravet er og hvilken tilknytning partene har til det.
• Å kunne saksøke for noe som ikke har skjedd ennå, avhenger av om det er en konkret og aktuell uenighet nå.
• Har motparten uttrykt en holdning du er uenig i, står du sterkere enn hvis det bare er en fjern mulighet.
• Mangler vilkåret, kan saken avvises. Passer ikke tidspunktet, bør du først skrive til motparten og holde øye med foreldelsesfristen.