Kort svar: Særtilskudd er et engangsbidrag som den andre forelderen kan pålegges å betale til ekstraordinære, rimelige og nødvendige utgifter for barnet – utover det det løpende bidraget skal dekke. Kravet må settes frem innen ett år etter at utgiften oppstod.
Lovgrunnlaget: § 67 andre ledd
Barnelova § 67 andre ledd:
«Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eitt år etter at dei særlege utlegga kom på.»
Tre krav må altså være oppfylt: 1. Utgiften er rimelig og nødvendig 2. Den dekkes ikke av det ordinære løpende bidraget 3. Kravet settes frem innen ett år
Hva faller inn under særtilskudd?
Klare eksempler: - Tannregulering – kostbar engangsutgift som det løpende bidraget ikke er ment å dekke - Briller – særlig dersom barnet har nedsatt syn som krever korreksjon - Konfirmasjon – i den utstrekning utgiftene er rimelige - Operasjoner og medisinske inngrep som ikke dekkes av det offentlige - Skolebøker og utstyr til spesialskoler, dersom utgiftene er ekstraordinære
Hva faller ikke inn: - Vanlige fritidsaktiviteter (fotball, håndball) – dekkes av det løpende bidraget - Ferie for barnet - Daglige klær og sko - Mobiltelefon som løpende forbruksgjenstand
Grensegangen er ikke alltid klar. NAV har skjønn, og rettspraksis nyanserer.
Ettårsfristen: absolutt og streng
Fristen på ett år løper fra utgiften «kom på» – det vil si fra fakturadato eller tilsvarende. Er det gått mer enn ett år, er kravet tapt.
Eksempel: Ida betaler for sønnens tannregulering i mars 2025, totalkostnad 45 000 kr. Hun setter frem krav om særtilskudd fra far Jonas i april 2026 – 13 måneder etter utgiften. Kravet er foreldet. Ida har ikke krav på særtilskudd, uansett om utgiften var rimelig og nødvendig.
Hvem fastsetter særtilskuddet?
Særtilskudd kan fastsettes: - Via privat avtale mellom foreldrene (frivillig og gratis) - Via NAV dersom foreldrene ikke er enige (§ 70 andre ledd gjelder tilsvarende) - Via tingretten i forbindelse med en barnefordelingssak
NAV-fastsettelse av særtilskudd utløser gebyr (1 345 kr per forelder per 2026) på samme måte som ordinært bidrag.
Fordelingen: inntektsbasert
Som for det ordinære bidraget, fordeles særtilskuddet mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene (§ 71). Den forelderen som tjener mest, betaler en høyere andel. Betaler bostedsforelderen hele regningen for tannreguleringen, kan vedkommende kreve at samværsforelderen dekker sin inntektsbaserte andel via særtilskudd.
Eksempel: særtilskudd innvilget
Marte er alene om å betale datteren Sofias tannregulering på 38 000 kr i august 2025. Far Rolf betaler ordinært barnebidrag. Marte setter frem krav overfor Rolf i januar 2026 – fem måneder etter utgiften. Marte tjener 500 000 kr, Rolf 700 000 kr. Samlet inntekt er 1 200 000 kr. Rolf skal dekke 700/1200 = 58 % av utgiften: ca. 22 000 kr. Rolf nekter. Marte kontakter NAV som fastsetter særtilskuddet.
Eksempel: særtilskudd avvist
Tommy krever særtilskudd til sønnens hockeyskøyter og hjelm, totalt 8 000 kr. NAV avslår: dette er utstyr til ordinær fritidsaktivitet som anses for å gå inn under det løpende bidragets formål. Utgiften er ikke «særleg» nok.
Den vanligste misforståelsen
Mange bostedsforeldre tror at det løpende bidraget bare dekker mat og husly, og at alle andre utgifter kan kreves som særtilskudd. Det er feil. Det løpende bidraget er beregnet å dekke alle ordinære forbruksutgifter – inkludert fritid, klær, transport og helse. Særtilskudd er forbeholdt genuint ekstraordinære enkeltutgifter som skiller seg klart fra dette.
Hva gjør du nå?
- Sjekk om kravet faller innenfor: er utgiften rimelig, nødvendig og ekstraordinær?
- Send krav skriftlig til den andre forelderen umiddelbart etter utgiften – dette avbryter ikke fristen, men dokumenterer tidspunktet
- Sett frem krav til NAV innen ett år dersom den andre ikke betaler frivillig
- Bruk advokatvarsling dersom beløpet er stort og den andre avviser kravet
Artikkelen er basert på barnelova § 67 andre ledd, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).