Hvorfor opplyste feil faller utenfor reklamasjonsretten

Opplysningsplikten din som selger går ut på at du skal informere om feil du faktisk kjenner til, ikke at du skal garantere en feilfri gjenstand. Når du har oppfylt denne plikten ved å si tydelig fra om en konkret svakhet, og kjøper likevel velger å gjennomføre kjøpet, har kjøper i praksis akseptert tingen med nettopp den svakheten som en del av avtalen. Loven beskytter kjøper mot å bli lurt eller holdt uvitende, ikke mot konsekvensene av et informert valg. Hadde det vært annerledes — at kjøper kunne reklamere på noe hun visste om og aksepterte før kjøpet — ville opplysningsplikten miste mye av sin hensikt, siden selgere da ikke ville hatt noen fordel av å være ærlige. Det avgjørende er at opplysningen faktisk ble gitt før avtalen ble inngått, at den var tydelig og konkret nok til at kjøper skjønte hva den innebar, og at kjøper hadde reell mulighet til å områ seg og eventuelt trekke seg fra kjøpet dersom hun ikke ønsket å ta risikoen. En vag antydning skjult i en lang tekst er svakere enn en klar setning kjøper ikke kunne unngå å legge merke til. Er du usikker på om noe var tydelig nok, spør deg selv om en nøytral tredjeperson som leste annonsen din, uten forkunnskap, ville skjønt akkurat hva svakheten besto i — hvis svaret er ja, står opplysningen deg trolig godt.

Slik vurderer du om opplysningen faktisk dekker klagen

Når kjøper reklamerer på noe du mener du allerede opplyste om, må du sjekke nøye om det som klages på faktisk er det samme som det du informerte om. Har du skrevet at «skjermen har en ripe øverst til venstre», og kjøper nå klager på nettopp den ripen, er du på trygg grunn. Klager kjøper derimot på noe annet, som en batterifeil du aldri nevnte, dekker den tidligere opplysningen ikke dette nye forholdet i det hele tatt, og du må vurdere den nye klagen på egne premisser. Vær også oppmerksom på om opplysningen din var presis nok — å skrive «litt slitt» er vagere enn å skrive «bulk i bakre venstre hjørne, cirka fem centimeter», og en vag formulering kan gi rom for uenighet om hva som egentlig var dekket. Sjekk også at opplysningen faktisk ble gitt før kjøpet ble inngått, og ikke først etterpå eller så sent i prosessen at kjøper reelt sett ikke hadde mulighet til å trekke seg. Kan du dokumentere både at opplysningen ble gitt tidsnok og at den dekker nøyaktig det kjøper nå klager på, har du en solid sak. Har du opplyst muntlig og ikke skriftlig, prøv å huske om noen andre var til stede, eller om du har fulgt opp med en melding i etterkant som bekrefter det som ble sagt — muntlige opplysninger er gyldige, men de er vesentlig vanskeligere å bevise i ettertid enn skriftlige.

Torunn opplyser om en sprukket skjerm på et nettbrett

Torunn selger et nettbrett privat og skriver tydelig i annonsen: «Skjermen har en sprekk nederst i høyre hjørne, cirka to centimeter, den påvirker ikke funksjonaliteten men er synlig.» Hun legger også ved et nærbilde av sprekken. Kjøperen kjøper nettbrettet til avtalt pris, og tre uker senere sender hun en melding og krever prisavslag fordi «skjermen er sprukket». Torunn viser rolig til annonseteksten og bildet, og påpeker at dette var tydelig opplyst før kjøpet, og at kjøper betalte den avtalte prisen vel vitende om sprekken. Kjøper svarer at hun ikke hadde lest annonsen godt nok, men det endrer ikke at opplysningen faktisk ble gitt på en tydelig og lett synlig måte før avtalen ble inngått. Torunn avviser kravet med henvisning til at akkurat denne skaden var opplyst om og en del av det kjøper aksepterte da hun betalte. Hadde kjøper i stedet klaget på at batteriet ikke holder lading, en helt annen og ikke tidligere nevnt feil, hadde saken sett annerledes ut for Torunn, og hun ville da måtte vurdere den nye klagen fullstendig for seg, uten å kunne lene seg på den samme opplysningen om sprekken i skjermen.

Hva du gjør når kjøper reklamerer på noe du opplyste om

Finn frem annonsen slik den så ut på salgstidspunktet, med tekst og bilder intakt, og sammenlign den nøye med hva kjøper nå klager på. Har du solgt gjennom en plattform, sjekk om du kan hente ut den opprinnelige annonseteksten, eller bruk skjermbilder du eventuelt tok selv før salget. Vis kjøper konkret, rolig og saklig hvor og når opplysningen ble gitt, uten at du trenger å bli defensiv eller unnskyldende — du har gjort det du skulle. Skill tydelig mellom den opplyste feilen, som kjøper ikke kan reklamere på, og eventuelle andre feil kjøper måtte ta opp, som må vurderes for seg selv på egne premisser. Ta vare på denne dokumentasjonen også etter at saken er avsluttet, i tilfelle den dukker opp igjen senere. Skulle det vise seg at kjøper faktisk klager på noe annet enn det du opplyste om, vurder den nye klagen med et åpent sinn fremfor automatisk å avvise alt fordi du husker at «dette sa jeg jo fra om».

Kort oppsummert

  • Opplyste du tydelig om en konkret feil før salget, kan kjøper som hovedregel ikke reklamere på nettopp den.
  • Sjekk at det kjøper nå klager på faktisk er samme forhold som det du opplyste om.
  • En presis og tydelig opplysning står sterkere enn en vag antydning i annonsen.
  • Ta vare på annonsetekst og bilder som dokumentasjon på hva som faktisk ble opplyst.
  • Andre, ubeslektede feil som dukker opp senere, må vurderes helt for seg.