Regnes gravsteinen som en del av begravelsesutgiftene?
Loven sier ikke direkte om gravsteinen regnes som en del av begravelsesutgiftene. Arveloven § 143 dekker rimelige begravelsesomkostninger, og en enkel stein kan etter en rimelighetsvurdering regnes med, men det står ikke i lovteksten. En stor og dyr minnestein hører ikke nødvendigvis med. Da kan arvingene nekte å dekke mer enn det rimelige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gravferdsutgifter
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven § 143 sier at rimelige begravelsesomkostninger kan betales i prioritert rekkefølge, foran vanlig gjeld, når boet har nok til det. Loven lister ikke opp hva som er med. Det betyr at du må vurdere hver post for seg: er dette noe en alminnelig, verdig gravferd normalt innebærer?
Kiste, byrå, kirke eller kapell, blomster og plass på gravplassen er klare poster. Gravstein er mer uklar, fordi den ofte kommer måneder etter selve begravelsen, og fordi prisene varierer enormt. Loven svarer ikke på om steinen hører med, og det finnes ingen fast regel. Er steinen enkel, er det naturlig å regne den med. Er den stor og dyr, kan arvingene bestride den. Se arveloven § 143.
Når steinen sprenger rammen av det rimelige
Prisene på gravsteiner varierer mye. Rimelighetsvurderingen ser på boets størrelse og på hva som er vanlig. Er boet lite, må steinen være enkel.
Arvingene kan sette grensen på samme måte som for resten av begravelsen. Ønsker én av dem en granittstein for 45 000 kr i et bo på 120 000 kr, trenger ikke de andre å godta at boet betaler hele summen. Da kan boet dekke en sum tilsvarende en enkel stein, og den som vil ha mer, tar differansen selv.
Den som ønsker en dyrere stein, kan også tilby en mellomløsning. Boet dekker en sum som tilsvarer en vanlig stein, og arvingen som vil ha mer, betaler mellomlegget. Slik slipper de andre å diskutere hvert tillegg, og saken blir ryddig i regnskapet.
Hvem bestemmer steinen, og hvem må betale hvis boet er avsluttet?
Mange spør om steinen blir arvingenes eiendom. Steinen står på en grav, og graven er enten festet av en person eller en fri grav med en ansvarlig (gravplassloven §§ 14, 15 og 19). Steinen er ikke noe arvingene deler opp eller selger videre. Opphører festet, kan festeren fjerne gravminnet, og det som ikke er fjernet innen seks måneder, tilfaller gravplassen (§ 18). Derfor bør alle være enige om utseendet før den bestilles, selv om bare én av dem betaler.
Det er festeren som har rett til å forsyne graven med gravminne (§ 15). Er det en fri grav, kan den ansvarlige sette opp gravminne (§ 19). Den som ordner gravferden, skal få være ansvarlig for graven, med mindre en etterlatt skriftlig krever at kommunen avgjør spørsmålet (§ 9).
Kommer steinen først etter at boet er skiftet og pengene fordelt, er det ikke noe bo igjen å dekke den fra. Da må den som bestiller, betale selv, eller arvingene avtale å dele på det. Ønsker du at boet skal dekke steinen, bestill den før skiftet eller reserver et beløp til den i oppgjøret.
Dagny og to søsken planlegger stein
Dagny, Eirik og Frida arver etter faren Geir. Boet har 310 000 kr etter gjeld. Begravelsen kostet 68 000 kr og er betalt. Dagny bestiller en gravstein på 24 000 kr og forteller de andre.
Eirik mener 24 000 kr er greit. Frida mener en stein på rundt 12 000 kr holder. De blir enige om at boet dekker 18 000 kr, og at Dagny tar resten, siden hun ville ha den dyrere varianten. Dermed trekkes 68 000 kr og 18 000 kr fra boet. De deler 224 000 kr, altså 74 667 kr hver.
Hadde de ikke blitt enige, kunne Dagny ikke krevd hele 24 000 kr uten at de andre godtok at beløpet var rimelig.
Før du bestiller: slik unngår du krangel
Gravplassen har egne vedtekter om størrelse, materiale og utforming av gravminner. Spør gravplassmyndigheten før du bestiller, slik at steinen ikke må endres eller fjernes etterpå. Be også om en skriftlig pris fra steinhuggeren, og vis den til de andre arvingene.
Du trenger ikke bestille steinen den samme uken som begravelsen. Avtal heller en ramme for hva boet skal dekke, og skriv den ned. En slik avtale er enkel å vise til i skiftet, og den hindrer at en arving opplever at regningen kommer som en overraskelse.
Gravstein som minnesmerke har dessuten en følelsesmessig side. Mange vil ha en spesiell tekst eller et bestemt symbol. Det er helt greit, så lenge de som ønsker det, er klare over at tillegget kan måtte dekkes av dem selv.
Kort oppsummert
- En enkel gravstein regnes normalt som del av rimelige gravferdsutgifter som boet dekker.
- Loven nevner ikke gravstein, så det som teller er om prisen er rimelig for boet og vanlig i familien.
- Er steinen dyr, kan arvingene nekte å betale mer enn det en enkel stein koster.
- Kommer steinen etter at boet er skiftet, må bestilleren betale selv eller bli enig med arvingene.
- Spørsmålet om gravstein og begravelsesutgifter i dødsboet løses best ved at arvingene avtaler beløpet før bestilling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.