Regler for oppdrett og avl av hund

Hva dyrevelferdsloven krever av den som avler

Dyrevelferdsloven § 25 retter seg mot dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber. De skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Kravet gjelder også deg som bare skal ha ett kull. Loven har ikke et eget unntak for hobbyavl, og kravene til aktsomhet og velferd gjelder uansett hvor mange valper du venter. Valpene og tispa er også omfattet av de generelle kravene til tilsyn og stell i § 24, som gjelder hele livet til dyret.

Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber. Driver du avl i større skala, kan dyrevelferdsloven § 7 også få betydning: Kongen kan i forskrift stille krav om tillatelse, melding, registrering eller godkjenning for aktiviteter som loven omfatter. Mange raseklubber har dessuten egne avlsregler. De er ikke lov, men kan være vilkår for å registrere valper i rasens stamtavle.

Avl som er forbudt

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

• endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller viderefører slike arveanlegg
• reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd
• vekker allmenne etiske reaksjoner

Dyr med slike arveanlegg skal ikke brukes i videre avl. Det betyr at en hund med en arvelig sykdom som svekker helsen, ikke skal brukes som avlsdyr, selv om den er en fin hund ellers. Vilkåret er ikke at hunden er syk akkurat nå, men at den bærer arveanlegg som påvirker funksjonen negativt.

Egne regler for bestemte hundetyper

Hundeloven § 21 gir Kongen adgang til å sette vilkår for å innføre, holde eller drive avl med bestemte hundetyper eller blandinger av dem. Forskriften kan kreve godkjenning, prøver eller tester, skjerpet båndtvang, begrensning i antall hunder, krav til holderens alder og vandel, ansvarsforsikring og gebyr.

Det strengeste tilfellet er farlige hunder. Etter hundeforskriften § 1 er det forbudt å holde, avle eller innføre farlige hunder. Som farlige regnes pitbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu og dogo argentino, og blandinger der en eller flere av dem er med, uansett blandingsforhold. Det samme gjelder hunder og hundetyper som er en blanding av hund og ulv, med et særskilt unntak for visse registrerte raser. Hundeloven § 19 forbyr dessuten å holde hunder som er trent til å angripe mennesker eller andre hunder.

Ansvar overfor kjøperne og følger ved brudd

Selger eller overlater du hunder til andre, skal du etter dyrevelferdsloven § 27 gi den som overtar nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd. Det gjelder blant annet kjente sykdommer og arvelige lidelser hos foreldredyrene. Skjuler du slikt, kan kjøperne også ha krav etter kjøpsreglene. Se artiklene om valp uten lovede papirer og skjult arvelig sykdom hos rasehund.

Mattilsynet fører tilsyn etter dyrevelferdsloven og kan fatte nødvendige vedtak (§ 30). De kan ilegge overtredelsesgebyr (§ 34) og tvangsmulkt (§ 35), og de kan forby aktiviteter som loven omfatter, for eksempel avl, hvis noen ikke følger vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger bryter loven (§ 33). Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, og grove overtredelser med fengsel inntil tre år (§ 37).

Avles eller holdes en hundetype i strid med vilkår etter hundeloven § 21, kan politiet ta hunden i forvaring (§ 24).

Kort oppsummert

• Dyrevelferdsloven § 25 krever at avl fremmer robuste dyr med god funksjon og helse, og at dyr med skadelige arveanlegg ikke brukes i avl.
• Avl som svekker naturlig atferd eller vekker allmenne etiske reaksjoner er forbudt.
• Hundeloven § 21 og forskrifter kan sette særvilkår for bestemte hundetyper, og farlige hunder kan ikke avles.
• Du må gi kjøperne nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for hundens velferd.
• Brudd på reglene om avl og oppdrett av hund kan gi pålegg, gebyr, forbud og straff.