Regler for jegere: jegerprøve, jegeravgift og sikker jakt
Vil du jakte, må du ha bestått jegerprøven, være registrert i Jegerregisteret og ha betalt jegeravgift for jaktåret. Jakten må skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke setter mennesker, husdyr eller eiendom i fare. Du må ha jaktrett, og du kan ikke jakte i julen eller de nevnte påskedagene. Bryter du reglene, kan du straffes med bot eller fengsel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og avløste viltloven fra 1981. Den inneholder reglene om hvem som kan jakte, hvor og hvordan. Her får du oversikten over de viktigste reglene for jegere, fra jegerprøven til sikkerheten i marka.
Grunnkravene for å kunne jakte
Jakt og fangst kan bare utøves av den som oppfyller tre vilkår. Alle må være på plass før du går på jakt.
For det første må du ha bestått jegerprøven (viltressursloven § 14). Prøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. For det andre må du være registrert i Jegerregisteret (§ 15). Registeret er et sentralt register som Kongen fører (§ 8). For det tredje må du ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret (§ 16). Jaktåret regnes fra 1. april til 31. mars.
Du bør derfor sjekke alt dette i god tid før jaktstart, ikke dagen før. Dokumentasjon på betalt jegeravgift skal medbringes under jakt og fremvises på forespørsel fra grunneier, noen som opptrer på hans vegne, eller jaktoppsynet (§ 16 andre ledd). Etter forskriften skal du også ha med dokumentasjon på våpentillatelse.
Jegerprøven og alderskrav
Jegerprøven består av et kurs på 30 timer og en elektronisk eksamen (forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 8 og 9). Prøven kan avlegges fra og med det kalenderåret du fyller 14 år, og kommunen arrangerer eksamen. Du må betale eksamensgebyr, og kursarrangøren kan kreve kursavgift. Har du bodd fast i utlandet og kan dokumentere at du oppfyller vilkårene for tilsvarende jakt i bostedslandet, kan du slippe jegerprøven.
Aldersgrensene er 16 år for småviltjakt og 18 år for jakt på og felling av storvilt (forskriften § 5). Den som fyller 14 eller 15 år i løpet av kalenderåret, kan delta i småviltjakt med våpen som opplæring, med samtykke fra foreldre og under tilsyn av en person som er fylt 20 år og har jaktet og betalt jegeravgift i minst tre år (§ 6). Den som fyller 16 til 18 år i kalenderåret, kan på samme vilkår delta i storviltjakt som opplæring, men da kreves i tillegg bestått jegerprøve og skyteprøve. Opplæring gir fritak for jegeravgift.
Kravene i §§ 14 til 17 gjelder ikke for deltakere under jakt som ikke bruker jaktvåpen og ikke er ansvarlige for feller (§ 18). Du kan altså være med som treiver eller ledsager uten jegerprøve, så lenge du ikke selv har våpen.
For storvilt kreves skyteprøve: du kan ikke jakte storvilt med rifle uten at du har avlagt skyteprøve samme jaktår (forskriften § 18).
Hvor og når du kan jakte
Du må ha rett til å jakte der du er. Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn (§ 33). Grunneieren kan overlate retten til andre, men ikke for lengre tid enn ti år om gangen (§ 35). På statsgrunn som ikke omfattes av fjellova, kan norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, drive småviltjakt mot jaktkort og vederlag (§ 37).
Det er forbudt å ferdes med skytevåpen på en eiendom der du ikke har jaktrett, med unntak for nødvendig ferdsel til eller fra et sted du lovlig kan jakte, og våpenet skal da være uladd (§ 39). Se egen artikkel om jakt- og fiskerett som følger eiendommen.
Jakt og fangst er ikke tillatt fra og med 24. desember til og med 31. desember eller på langfredag, påskeaften og første påskedag (§ 13). Hvilke arter du kan jakte på, og når, fastsettes i forskrift. Hjortevilt som elg, hjort og rådyr krever fellingstillatelse fra kommunen (§ 42).
Sikker og forsvarlig jakt
Jakt skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom (§ 21). Det er den generelle kjerneregelen. I tillegg har loven konkrete forbud:
- Du skal bare bruke skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Selvskudd er forbudt (§ 24).
- Det er forbudt å løsne skudd på eller over offentlig vei eller jernbane, og fra luftfartøy eller motorkjøretøy (§ 28).
- Du kan ikke bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til å forfølge vilt, og ikke motorfartøy innenfor to kilometer fra land (§ 29).
- Rifle og haglevåpen er de tillatte våpentypene under ordinær jakt. Pistol, revolver og helautomatiske våpen er ikke tillatt (forskriften § 15).
Lisensfelling og skadefelling
Jegerreglene gjelder også når du feller vilt etter et vedtak. Den som deltar i lisensfelling, må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret, også som hundefører (§ 45). Ved skadefelling gjelder blant annet kapittel 4 om jegerprøve, registrering og jegeravgift, og kapittel 5 om utøvelse, med unntak for bruk av synlig lys og luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy (§ 46). Som utgangspunkt kan du altså ikke felle et skadegjørende dyr uten å oppfylle de vanlige jegerkravene.
Skyter du mot vilt, har du ettersøksplikt
Den som skyter mot vilt, skal forvisse seg om viltet er truffet. Et såret dyr skal så snart som mulig avlives på en forsvarlig måte (§ 22). Finner du ikke dyret og kan ikke utelukke at det er truffet, skal du starte et ettersøk og ikke jakte på nye dyr mens det pågår.
Ved hjortevilt, villsvin og muflon skal du varsle kommunen hvis dyret ikke er funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Du skal gjennomføre ettersøket uten vederlag. Har du såret storvilt og dyret går inn på naboens grunn, har du rett til å forfølge det til utgangen av den dagen det kom inn, og du skal snarest gi grunneieren og kommunen melding (§ 23).
en høstjakt går galt
Lars, 34 år, har jegerprøve og har betalt jegeravgift. Han jakter elg sammen med et jaktlag. Han skyter og tror han har truffet, men finner ikke dyret. Han undersøker området rundt skuddstedet uten å finne blod. Siden han ikke kan utelukke at dyret er truffet, må han starte ettersøk og kan ikke skyte nye dyr mens det pågår.
Dyret er fortsatt ikke funnet ved kveldstid. Lars varsler kommunen samme dag, slik loven krever. Kommunen kan ta ledelsen av ettersøket. Lars skal gjennomføre ettersøket uten vederlag, helt til dyret er avlivet eller funnet dødt, eller til kommunen avslutter det.
Hadde Lars hoppet over ettersøket, kunne det vært straffbart. Brudd på § 22 andre til fjerde ledd og § 21 om forsvarlig jakt kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Hva skjer hvis du bryter reglene?
Å jakte uten jegerprøve, uten registrering eller uten betalt jegeravgift, og å bryte reglene om forsvarlig jakt, ettersøk, våpen og forbudsdager kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år (§ 60). Ved grove overtredelser kan fengsel inntil to år brukes. Det kan også ilegges overtredelsesgebyr (§ 58). Se jakt uten jegerprøve eller utenfor jakttiden.
Felt vilt som er ulovlig felt, tilfaller det statlige viltfondet (§ 51).
Kort oppsummert
- Regler for jegere: du må ha bestått jegerprøven, være registrert i Jegerregisteret og ha betalt jegeravgift for jaktåret (1. april til 31. mars).
- Alderskravet er 16 år for småvilt og 18 år for storvilt, med opplæringsordning for yngre.
- Du må ha jaktrett, og du kan ikke ferdes med våpen på andres eiendom, bortsett fra nødvendig ferdsel med uladd våpen.
- Jakt er forbudt 24. til 31. desember og på langfredag, påskeaften og første påskedag.
- Jakten må være forsvarlig, og du har ettersøksplikt hvis du skyter mot vilt og ikke finner det.
- Brudd kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.