Registrering for EØS-borgere: dokumentene du trenger
Alle EØS-borgere som skal bo i Norge i mer enn tre måneder, må ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort ved registreringen. I tillegg kreves dokumentasjon på grunnlaget ditt, og det varierer. Arbeidstakere viser bekreftelse fra arbeidsgiver, studenter viser studieplass, sykeforsikring og en erklæring om midler, og den som bor på egne midler viser sykeforsikring og dokumentasjon på pengene. Familiemedlemmer må i tillegg dokumentere familieforholdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dokumentene alle må ha med
Alle EØS-borgere må vise et gyldig pass eller et gyldig nasjonalt ID-kort. Det står i utlendingsloven § 117, og dokumentet må gjelde den dagen du møter opp. Går ID-kortet ut om to uker, bør du fornye det først.
Loven sier at registreringsbeviset skal utstedes «straks» når du har lagt frem dokumentasjonen. Det betyr at de fleste forsinkelser skyldes at noe mangler. Derfor lønner det seg å ha hele bunken klar før du bestiller time.
Registreringen gjør du bare én gang. Bytter du senere fra student til arbeidstaker, trenger du ikke registrere deg på nytt, ifølge UDI. Beholder du beviset, er det altså dokumentene fra første gang som teller.
Hvis du jobber i Norge
Arbeidstakere kan etter loven bli bedt om en bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelsen. UDI nevner også arbeidskontrakt og lønnsslipper som dokumentasjon. Er du nyansatt og ikke har fått lønn ennå, er arbeidskontrakten eller arbeidsgiverens bekreftelse det du kan vise.
Har du en oppdragsgiver i stedet for en arbeidsgiver, er det andre papirer. Selvstendig næringsdrivende kan bli bedt om bevis for at de driver virksomhet. Den som skal yte tjenester i Norge, kan bli bedt om en bekreftelse på avtalen om tjenesteytelsen. Eksempler er firmaregistrering, oppdragskontrakter eller fakturaer. Oppdragskontrakter nevner UDI uttrykkelig.
Hvis du studerer
Studenter ved en godkjent utdanningsinstitusjon må ha tre ting etter utlendingsloven § 112 og § 117. Det første er bekreftelse på at du er tatt opp. Det andre er sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet. Det tredje er en erklæring om at du har nok penger til å forsørge deg selv og eventuelle familiemedlemmer.
Loven krever en erklæring, ikke et bestemt bevis for pengene. Spør politiet eller UDI hvilke sykeforsikringer som godtas før du kjøper en.
Hvis du bor på egne midler
Da kreves det mest. Du må ha sykeforsikring og dokumentasjon på at du har nok penger til å forsørge deg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer. UDI tar blant annet opp kontoutskrift som viser nok midler, kontoutskrift som viser jevn inntekt med dokumentasjon på hvor den kommer fra, og bevis for utenlandsk pensjon.
Hvor mye som er «nok», kan ikke leses av loven som et tall. Sjekk UDIs side om EU/EØS-borgere med egne midler for gjeldende vurdering før du møter opp. Du skal ikke være avhengig av sosialhjelp fra norske myndigheter.
Hvis du kommer som familiemedlem
Er du EØS-borger og familiemedlem til en annen EØS-borger, kan du bli bedt om tre ting etter § 117 tredje ledd. Du må ha et dokument som viser familieforholdet, for eksempel vigselsattest eller fødselsattest. Du må vise registreringsbeviset til den du følger eller gjenforenes med. Og er du familiemedlem fordi du blir forsørget, må du dokumentere forsørgelsen.
Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, får ikke registreringsbevis. De søker i stedet om oppholdskort, og de må ha pass.
Jakub og Marta
Jakub (29) er fra Krakow og begynner som lagerarbeider i Drammen 1. september. Kjæresten Marta (27) kommer med ham og skal studere på heltid ved en høyskole. Begge er polske borgere med ID-kort.
Jakub tar med ID-kortet, arbeidskontrakten og en bekreftelse fra arbeidsgiveren. Marta tar med ID-kortet, opptaksbrevet fra høyskolen, forsikringsbevis og en egenerklæring om at de har penger nok mens hun studerer. De møter hos politiet i oktober, to måneder etter ankomst, og får hvert sitt registreringsbevis.
Hadde Marta ikke hatt sykeforsikring, hadde hun ikke kunnet registreres som student. Da måtte hun ordne forsikring først, og komme tilbake innen tre-månedersfristen som løp fra innreisen.
Mangler du et dokument
Frist og dokumenter henger sammen. Blir du i landet over tre måneder uten gyldig grunnlag, kan politiet ifølge UDI sende deg ut med tvang. Skaff manglende papirer så fort du kan, og møt opp før fristen går ut.
Har du mistet registreringsbeviset, henvender du deg til politidistriktet eller et SUA-kontor (Servicesenter for utenlandske arbeidstakere). Registreringsbeviset bekrefter bare at du er registrert. Skal du vise at du har oppholdsrett, må du vise arbeidskontrakt, lønnsslipper eller studiebevis.
Sjekkliste før du møter opp
- Pass eller nasjonalt ID-kort som er gyldig den dagen du kommer.
- Dokumentasjon på grunnlaget: bekreftelse fra arbeidsgiver, bevis for næringsvirksomhet, opptaksbrev, eller kontoutskrift og forsikring.
- Sykeforsikring hvis du er student eller bor på egne midler.
- Papirer som viser familieforholdet, hvis du følger en annen EØS-borger.
- Kopier av det viktigste, i tilfelle politiet trenger dem.
Er du arbeidssøker, har du ifølge UDI rett til å være her i seks måneder for å lete etter jobb. Også du må registrere deg hos politiet, senest tre måneder etter at du kom.
Kort oppsummert
- Alle må ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort til registrering av EØS-borgere.
- Arbeidstakere viser bekreftelse fra arbeidsgiver, kontrakt eller lønnsslipper.
- Studenter viser opptak, sykeforsikring og erklæring om midler.
- Den som bor på egne midler, viser sykeforsikring og dokumentasjon på pengene.
- Registreringen gjøres én gang, innen tre måneder etter innreise.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.