Ran og tyveri: hvor grensen går

Tyveri: det som må til

Straffeloven § 321 rammer den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Gjenstanden må tilhøre en annen, den må tas, og gjerningspersonen må ville tilegne seg den.

Tyveri krever ikke at noen merker det. Lommetyven, butikktyven og den som tar sykkelen fra stativet, handler uten kontakt med eieren. Verdien spiller en rolle for straffen. Er verdien ubetydelig og forholdene for øvrig tilsier det, kan det være mindre tyveri, som bare gir bot. Er verdien betydelig, er det brutt seg inn i bolig eller har tyveriet et profesjonelt preg, kan det være grovt tyveri etter § 322.

Ran: to veier til samme straffebud

Ran står i § 327. Der er det gjerningspersonens midler som teller. Han må øve vold mot en person, sette ham ute av stand til forsvar, eller ved trusler fremkalle alvorlig frykt for vold mot noen. Og han må derved bemektige seg en gjenstand som tilhører en annen.

Den første veien er altså å ta gjenstanden. Den andre er at gjerningspersonen med de samme midlene tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap. Eksempler er å tvinge noen til å overføre penger eller oppgi PIN-koden. Da er det ikke nødvendig at han tar en bestemt gjenstand.

Begge deler krever forsett om uberettiget vinning, på samme måte som tyveri.

Forskjellen på ran og tyveri i praksis

Spørsmålet i hvert tilfelle er hva som er brukt for å få tak i tingen. Noen typiske grensesituasjoner:

Gjerningspersonen holder deg fast og tar lommeboken. Volden er brukt for å bemektige seg gjenstanden. Dette er ran.

Han tar lommeboken fra baklommen på en trang T-banevogn uten at du merker noe. Ingen vold, ingen trusler. Dette er tyveri.

Han sier at han har kniv og krever lommeboken. Fremkaller dette alvorlig frykt for vold, er det ran, selv om han aldri rører deg.

Han tar lommeboken uten å bruke makt, men slår deg når du konfronterer ham på vei bort. Ordlyden i § 327 knytter volden til det å bemektige seg gjenstanden. Skjedde volden først etterpå, i et forsøk på å komme seg unna, er ikke dette uten videre ran. Det kan være tyveri sammen med en voldshandling. Hvordan retten ser på akkurat slike tilfeller, avhenger av hendelsesforløpet.

Har det gått fra småkrangling til å presse noen til å gi fra seg noe, kan det i stedet være utpressing etter § 330. Den rammer blant annet den som utilbørlig truer med anmeldelse eller med å sette frem en skadelig opplysning, og straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Utpressing gjelder ulovlig atferd som ikke omfattes av ran.

Straffen

Ran straffes med fengsel inntil seks år, og bot er ikke et alternativ. Grovt ran straffes med fengsel inntil 15 år, og inntil 21 år hvis ranet har hatt til følge død eller betydelig skade på kropp eller helse og lovbryteren har utvist uaktsomhet med hensyn til følgen. Tyveri straffes med bot eller fengsel inntil to år, og grovt tyveri med bot eller fengsel inntil seks år.

Forsøk er straffbart på alle disse. Det betyr at den som prøver å ta en veske med makt, men blir stoppet, kan straffes for forsøk på ran.

Når gjerningspersonen allerede har tingen

Tyveri og ran forutsetter at gjerningspersonen tar noe fra en annen. Har han tingen fra før, fordi den er betrodd ham, er det underslag etter § 324 som kommer på tale. Den som for eksempel selger en sykkel han har lånt, eller bruker penger han har innkrevd for en annen, tar ikke noe fra eieren i tyveriets forstand. Straffen er bot eller fengsel inntil to år, og ved grovt underslag inntil seks år. Skillet har betydning for hvilken lovbestemmelse politiet registrerer saken under, og for hva som må bevises.

Når butikktyven blir voldelig

En som tas av en vekter og kommer med et slag for å slippe unna, har ikke gjort tyveriet om til ran etter ordlyden. Men han kan straffes for volden i tillegg. For hva som skjer ellers når noen tas i butikk, se spørsmålet Tatt for naskeri i butikken.

To lommebøker på 1 800 kroner hver

Zofia er 24 år og står i kø på en pub. Daniel står bak og tar lommeboken hennes fra jakkelommen. Den inneholder 1 800 kroner. Zofia merker det ikke før hun skal betale. Dette er tyveri. Rammen er bot eller fengsel inntil to år, og siden verdien ikke er stor og saken ikke har et profesjonelt preg, er det bot som er det vanlige.

En annen kveld holder Kasper fast Ivar i jakken, presser ham mot veggen og tar lommeboken hans med 1 800 kroner. Ivar blir stående med rift i jakken og kuttet leppe. Dette er ran etter § 327. Beløpet er det samme, men volden gjør at rammen er fengsel inntil seks år, og bot er ikke et alternativ.

Kort oppsummert

• Tyveri er å ta noe som tilhører en annen uten vold eller trusler. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.
• Ran krever vold mot en person, at han settes ute av stand til forsvar, eller trusler som skaper alvorlig frykt for vold. Straffen er fengsel inntil seks år.
• Volden må være brukt for å bemektige seg gjenstanden. Vold etter at tyveriet er over er ikke uten videre ran.
• Forskjellen på ran og tyveri avgjøres ikke av verdien av det som ble tatt. Det gjør midlene gjerningspersonen brukte.