Hvorfor får jeg et prosentkort i stedet for tabellkort?
Et prosentkort betyr at utbetaleren trekker en fast prosent av hver utbetaling, uten å slå opp i en trekktabell. Skatteetaten bruker det blant annet på inntekt som kommer i tillegg til en hovedinntekt, og på pensjon og trygdeytelser. Prosenten er ikke en forhandling mellom deg og arbeidsgiveren, den står på kortet du får fra skattekontoret. Mener du at prosenten er feil, kan du endre kortet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forskjellen på tabellkort og prosentkort
Skattekortet sier hvordan trekket skal gjøres. Etter skattebetalingsloven § 5-1 er det skattekontoret som utsteder kortet, og det angir både trekkets størrelse og hvordan trekket skal gjennomføres. Loven nevner to metoder, tabell og en bestemt prosentsats, og sier at de kan kombineres, med tabell på en del av inntekten og prosent på resten (§ 5-5 femte ledd).
Et tabellkort bygger på at utbetalingen er en regelmessig lønn. Trekket slås opp i en tabell og er satt slik at det over året passer til den skatten som typisk følger av lønnen. Et prosentkort er enklere. Utbetaleren tar den prosenten som står på kortet av hele beløpet. Utbetalingen på 12 000 kroner med 28 prosent gir 3 360 kroner i trekk. En utbetaling på 3 000 gir 840 kroner.
Hvilke tabeller som finnes, og hvordan prosentene beregnes, står i trekktabeller og forskrifter som Skattedirektoratet og departementet fastsetter. Du trenger ikke kunne dem. Du må vite hva som står på kortet ditt.
Når prosentkort brukes
Loven gir ingen oppramsing av hvem som får prosentkort, men de vanligste tilfellene i Skatteetatens praksis er disse:
- Inntekten er et tillegg til en annen hovedinntekt, for eksempel en biarbeidsgiver.
- Utbetalingen er pensjon eller en trygdeytelse. For dem som mottar pensjon, er prosentkort vanlig. Hvordan pensjon skattlegges, er forklart i hvordan skattlegges pensjon.
- Inntekten varierer mye fra måned til måned, slik at tabellen ville passet dårlig.
- Skatteetaten har for lite å bygge på, og velger en sikker prosent.
Ofte er det avgjort av hvilke inntekter og opplysninger Skatteetaten har registrert på deg. Du har ikke et eget valg mellom tabell og prosent, men du kan be om at kortet endres hvis det bygger på feil opplysninger.
Når det ikke finnes noe kort å gå etter
Hvis utbetaleren ikke har fått de opplysningene som står på kortet, skal trekket gjennomføres etter det siste beregnede kortet. Har utbetaleren ikke tilgang til opplysninger fra det siste kortet, gjelder faste satser i loven. Da trekkes det 50 prosent. For trygdeytelser, pensjoner, livrenter og lignende er satsen 30 prosent, mens uføreytelser og enkelte folketrygdytelser trekkes med 50 prosent (skattebetalingsloven § 5-5 første ledd). Det er altså en sikkerhetsregel for tilfeller der kortet mangler, og ikke vanlig trekk. Du får tilbake det du har betalt for mye ved skatteoppgjøret.
Rolf har pensjon og en deltidsjobb
Rolf er 68 år og får alderspensjon. Han jobber også to dager i uka i en bokhandel og tjener 7 500 kroner i måneden der. Han hadde forventet tabelltrekk også på lønnen fra bokhandelen. I stedet har han fått en prosent på kortet som gjelder den lønnen, og den ligger høyere enn han trodde.
Rolf slår opp i skattetrekksmeldingen og ser at Skatteetaten har lagt inn pensjonen som hovedinntekt og lønnen som tillegg. Da gir prosentkortet på lønnen mening. Hadde bokhandelen også trukket etter tabell, ville tabellen behandlet lønnen som om den var hans eneste inntekt, og Rolf hadde fått for lite trukket sammenlagt.
Likevel ser han at pensjonen er lavere enn den kortet er laget ut fra. Han ber derfor om et nytt kort med riktige tall. Prosenten blir justert, og bokhandelen trekker mindre fra neste utbetaling.
Hva du kan gjøre hvis prosenten er feil
Prosenten er for høy, og du får skatt tilbake ved oppgjøret, men har mindre å rutte med i hverdagen. Er den for lav, ender du med restskatt. I begge tilfeller er løsningen den samme:
- Sjekk at inntektene og fradragene som ligger i kortet, stemmer med virkeligheten.
- Legg inn riktige tall når du endrer kortet. Hvordan du går fram, står i hvordan du endrer skattekortet ditt.
- Skattekontoret kan utstede nytt kort når det er gjort feil eller når andre særlige grunner tilsier det (§ 5-1 første ledd).
Vil du betale inn mer enn prosenten gir, kan du kreve at utbetaleren trekker mer enn kortet viser (§ 5-5 annet ledd).
Prosenten er ikke skattesatsen din
Prosenten på kortet er et forskudd. Den sier hva utbetaleren skal trekke underveis, ikke hvor mye du ender med å betale. Skatten din avgjøres først av skatteoppgjøret, der alle inntekter og fradrag veies sammen.
Er prosenten høyere enn det skatten tilsier, har du betalt for mye, og forskjellen kommer tilbake ved oppgjøret. For overskytende forskuddstrekk regnes det rentegodtgjørelse fra 1. juli i inntektsåret (skattebetalingsloven § 11-5 annet ledd). Er prosenten lavere, ender du med restskatt. Et prosentkort som ikke lenger passer, er altså ikke en feil som straffer deg, men det kan gi en uventet regning eller et lån til staten du ikke ville gi.
Kort oppsummert
- Et prosentkort betyr fast prosenttrekk av hver utbetaling, uten tabell.
- Det brukes ofte på biinntekt, pensjon og trygdeytelser, og på inntekt som varierer.
- Skatteetaten bestemmer kortet ut fra opplysningene den har, ikke utbetaleren.
- Mangler utbetaleren kortet, gjelder faste trekksatser i loven, som 30 eller 50 prosent.
- Er prosenten feil for deg, endrer du kortet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.