Kan politiet omplassere hunden i stedet for å avlive den?
Ja, politiet kan omplassere hunden i stedet for å avlive den, og loven pålegger dem å søke omplassering når det er praktisk mulig og forsvarlig. Det står i hundeloven §§ 18 og 18 a. Politiet må altså vurdere omplassering før de velger avliving. Har hunden påført et menneske betydelig skade, bør den likevel normalt avlives, så omplassering er ikke alltid et reelt alternativ.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om omplassering
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtter hundeloven § 18 kan politiet vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske, men bare hvis det ikke er uforholdsmessig. Samme paragraf har en regel om omplassering: Hvis det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere en hund fremfor å avlive den. Tilsvarende står i § 18 a, som gjelder hunder som har jaget og skadet husdyr, tamrein eller hjortevilt, og hunder som har skadet andre hunder eller kjæledyr ved et ensidig angrep.
Overskriftene i begge paragrafene taler om «avliving eller omplassering». Politiet kan altså ikke gå rett på avliving uten å ha vurdert om omplassering er et alternativ.
Hva omplassering betyr
Omplassering betyr at hunden flyttes til en ny hundeholder i stedet for å bli avlivet. Loven beskriver ikke nærmere hvordan det skal skje, hvem som skal finne den nye eieren eller hva slags krav som stilles til hjemmet. Det som følger av «forsvarlig» er at risikoen hunden utgjør, må kunne håndteres av den nye holderen. Hunden kan for eksempel ha utgjort en fare mot sauer. Da kan et hjem uten husdyr være forsvarlig. Har den derimot vist aggresjon mot mennesker uten forutsigbare utløsere, er det vanskeligere å finne et trygt sted.
Hva som er praktisk mulig, avhenger av om det finnes en egnet ny holder, og hvor lang tid det tar.
Når omplassering ikke er aktuelt
Omplassering er ikke alltid mulig. Har hunden påført et menneske betydelig skade, bør den normalt avlives (§ 18). Det er en hovedregel med rom for unntak, og den svekker ikke plikten til å vurdere omplassering, men den viser at utgangspunktet er strengere ved de mest alvorlige skadene.
Er hunden akutt farlig, kan politiet avlive den på stedet etter § 17 a, hvis den har drept eller påført et menneske betydelig skade eller har angrepet et barn, fortsatt utgjør en klar fare og hensynet til sikkerheten klart tilsier umiddelbar avliving. Da er det ikke tid til omplassering.
Omplassering av løs hund som ikke hentes
Omplassering kan også komme på tale uten at hunden har skadet noen. Henter ikke hundeholderen en løs hund som er tatt opp, innen rimelig tid, men ikke tidligere enn en uke etter varsel, kan politiet selge, omplassere eller avlive den (§ 10). Det er en annen regel med et annet vilkår. Her er det manglende henting som utløser tiltaket, ikke et angrep. Skal du unngå dette, må du melde deg til politiet så snart du vet hvor hunden er. Se også artikkelen om hunden som bet noen for hva som skjer etter et bitt.
Mildere tiltak enn både avliving og omplassering
Politiet har andre virkemidler (§ 17). De kan pålegge bånd eller munnkurv, forby hunden i bestemte områder, kreve at bare bestemte personer lufter den eller gi pålegg om inngjerding. Skal hunden fortsatt bo hos deg, kan et slikt pålegg være løsningen. Etter § 18 skal politiet dessuten vurdere om det finnes andre tiltak som kan forebygge fremtidig risiko. Du kan selv foreslå slike tiltak i saken.
Politiet kan også forby deg å ha med hund å gjøre hvis hunden din er vedtatt omplassert (§ 22). Det er en egen sak med eget vedtak.
schæferen og sauene
Kristin Moe og Per Strand bor på en gård i Trøndelag. Deres schæfer Kaiser rømmer over en natt og jager en nabo sine sauer. To lam dør. Naboen melder saken, og politiet varsler om at det vurderer avliving etter § 18 a.
Kristin og Per skriver til politiet at de vil bygge et høyere gjerde og at Kaiser aldri har vært aggressiv mot mennesker. De sier også at en bekjent på et sted uten sauer er villig til å overta hunden. Politiet må vurdere faren, skaden, risikoen i framtiden og om det finnes andre tiltak. Fordi omplassering til et sauefritt hjem ser praktisk og forsvarlig ut, kan politiet vedta omplassering i stedet for avliving. Alternativt kan de gi pålegg om gjerde og bånd.
Eksempelet viser at det avhenger av hva som er årsaken til faren. For en hund som jager husdyr, kan nytt miljø fjerne risikoen. For en hund som har bitt et menneske flere ganger uten tydelig årsak, er det vanskeligere.
Hva du kan gjøre
Hvis du får varsel om at politiet vurderer avliving, bør du ta opp omplassering i svaret ditt. Ha et konkret forslag klart, helst med navn på ny holder eller en organisasjon som kan ta hunden. Politiet må vurdere om det er praktisk og forsvarlig, og et konkret forslag gjør det lettere.
Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet innen tre uker. Du kan også be om utsatt iverksetting. Blir hunden stående i forvaring mens saken pågår, kan kostnadene falle på deg som hundeholder (§ 26). Blir omplasseringen gjennomført, mister du hunden, så det er et inngripende vedtak som også kan klages på.
Kort oppsummert
- Politiet skal søke å omplassere en hund fremfor å avlive den hvis det er praktisk mulig og forsvarlig (hundeloven §§ 18 og 18 a).
- Omplassering i stedet for avliving er et reelt alternativ når faren kan håndteres hos en ny holder.
- Ved betydelig skade på menneske bør hunden normalt avlives, og i akutte situasjoner kan politiet avlive på stedet.
- Mildere tiltak som bånd, gjerde og munnkurv kan være aktuelt, og du kan foreslå dem selv.
- Både omplassering og avliving kan påklages til Politidirektoratet innen tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.