Kan politiet avlive hunden etter at den jaget sau?
Ja, politiet kan vedta å avlive en hund som har jaget og skadet husdyr, som sau, hvis det ikke fremstår som et uforholdsmessig tiltak (hundeloven § 18 a). Faren, skaden, risikoen fremover, hundens nytteverdi og andre tiltak skal vurderes. Er det praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere hunden i stedet. Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet, og retten kan prøve alle sider av saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når kan politiet avlive en hund som har jaget sau?
Regelen står i hundeloven § 18 a. Politiet kan vedta å avlive en hund som har jaget og skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, dersom det ikke fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Husdyr er etter § 2 storfe, sau, geit, hest, gris, fjærkre og andre produksjonsdyr. Sau er altså omfattet.
Vilkåret er at hunden både har jaget og skadet. At en hund bare har sprunget etter sauene uten at noe har skjedd, gir ikke grunnlag for et avlivingsvedtak etter denne bestemmelsen. Loven definerer «jage» som at hunden springer målrettet etter ett eller flere dyr. Definisjonen av betydelig skade på husdyr nevner blant annet død, utmattelse, skader og hjelpeløshet som følge av jaging, for eksempel at lam og mordyr blir skilt fra hverandre.
Politiet kan også gripe inn før det kommer så langt, og båndtvangsreglene er forklart i løshund i båndtvangstiden. Etter § 17 kan de blant annet pålegge båndtvang, forby hunden i bestemte områder eller kreve inngjerding.
Hva politiet må vurdere
Politiet kan ikke avlive bare fordi hunden har skadet dyr. Tiltaket må ikke være uforholdsmessig, og loven peker på fem forhold som politiet særlig skal legge vekt på:
- hvilken fare som har vært til stede
- omfanget og typen av skaden
- hvilken risiko hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden
- hundens nytteverdi
- om det finnes andre tiltak som kan forebygge fremtidig risiko
En hund som har hatt tilgang på sauene fordi porten sto åpen en gang, og som ellers er godt oppdratt, står i en annen stilling enn en hund som gjentatte ganger har brutt seg ut og tatt dyr. Har hundeholderen tatt grep, for eksempel satt opp gjerde eller tatt hunden med inn på natten, taler det mot at avliving er nødvendig.
Omplassering, avskjed og kostnader
Er det praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere hunden i stedet for å avlive den (§ 18 a). Dette er en plikt til å vurdere, ikke en rett for hundeholderen til å få hunden omplassert. Er hunden farlig for husdyr også hos en ny eier, eller finnes det ingen egnet ny eier, kan avliving likevel bli resultatet.
Ved avliving kan hundeholderen tilbys ett samvær med hunden før avlivingen, hvis det kan gjøres uten å forhindre gjennomføringen av vedtaket eller utgjøre en sikkerhetsrisiko. Kostnader til hundeholderens tilstedeværelse dekkes av hundeholderen. Tiltak etter hundeloven kan for øvrig gjennomføres for hundeholderens regning (§ 26).
I mellomtiden kan politiet ta hånd om hunden og holde den i forvaring til saken er endelig avgjort (§ 24).
Slik kan du klage
Politiets vedtak etter hundeloven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven (§ 25). Du kan klage til Politidirektoratet. Fristen er normalt tre uker fra du fikk vedtaket, etter forvaltningsloven § 29. Blir vedtaket brakt inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken. Domstolen er altså ikke bundet til å bare se på om politiet har fulgt reglene, men kan selv vurdere om avliving er riktig.
I klagen bør du ta med det som taler mot en avliving: at hunden ikke har gjort noe tilsvarende før, hva du har gjort for å hindre at det skjer igjen, og at omplassering er mulig.
Det kan komme flere følger
Hundeholderen kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder hvis han forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å forebygge eller avverge at hunden jager, angriper eller skader dyr (§ 28). Dessuten kan eieren av dyrene kreve erstatning. Etter skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 2 svarer eier og innehaver av hund uansett skyld for tingskade hunden volder, og dyr regnes i den sammenhengen som ting.
Lars Erik og Bella
Lars Erik Pettersen har hunden Bella, en blanding på 25 kilo. En junidag kommer hun seg ut av hagen og løper inn på et sauebeite i nabolaget. Bonden Mona finner seks lam bitt, to av dem døde, og tre søyer utmattet og skilt fra lammene. Politiet får saken.
Politiet vurderer at hunden har jaget og skadet husdyr. De legger vekt på at skaden var omfattende og at Bella tidligere har rømt to ganger. Lars Erik forklarer at han har bygd om hele gjerdet og kan ha Bella i bånd på alle turer. Politiet konkluderer likevel med at risikoen fremover er stor, fordi det er sau på flere nabobeiter. De vurderer omplassering til en by, men finner ingen aktuell familie som kan ta imot en hund som har drept lam.
Lars Erik klager til Politidirektoratet innen tre uker og legger ved dokumentasjon på gjerdet og en erklæring fra en hundetrener. Klagen er fortsatt til behandling mens Bella holdes i forvaring.
Kort oppsummert
- Politiet kan vedta å avlive en hund som har jaget og skadet sau og andre husdyr, hvis det ikke er uforholdsmessig (hundeloven § 18 a).
- Faren, skaden, risikoen fremover, nytteverdi og andre tiltak skal vurderes.
- Omplassering skal søkes når det er praktisk mulig og forsvarlig.
- Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet, og retten kan prøve alle sider av saken.
- Eieren kan i tillegg bli straffet med bot eller fengsel inntil seks måneder og må erstatte skaden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.