Har jeg plikt til å hjelpe en skadet turgåer?

Plikten til å hjelpe en skadet turgåer

Du kommer over en turgåer som ligger på stien og ikke kommer seg opp. Må du hjelpe? Ja, hvis personen er i åpenbar fare. Det følger av straffeloven § 287, som straffer den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse.

Det gjelder alle som kommer til, ikke bare leger eller andre med faglig ansvar. Du trenger heller ikke kjenne den som er skadet. Plikten oppstår i det øyeblikket du vet eller forstår at noen er i fare og kan gjøre noe.

Regelen er tatt inn i straffeloven fordi samfunnet forventer en minstestandard av medmenneskelighet. Det er ikke en regel om hva en perfekt hjelper ville ha gjort, men om hva en vanlig person kan forventes å gjøre.

Når er faren «åpenbar»?

Loven krever at faren er åpenbar. Det betyr at du må ha sett eller forstått at situasjonen er alvorlig. Du er ikke pliktig til å gjette. Ser du en turgåer som sitter og hviler på en benk, er det ikke åpenbart at vedkommende trenger hjelp.

Eksempler på åpenbar fare på tur:

• en person ligger bevisstløs eller kan ikke reise seg etter et fall
• noen har brukket et bein og kan ikke gå ned fra fjellet
• en turgåer er sterkt nedkjølt, forvirret eller skjelver kraftig
• noen er utmattet og kan ikke fortsette i dårlig vær
• et barn eller en eldre person er alene og skadet langt fra bebyggelse

Faren må i tillegg gjelde liv, eller betydelig skade på kropp eller helse. Et skrubbsår eller et lite vrid i ankelen er ikke nok. En forstuet ankel kan likevel bli alvorlig hvis personen ikke kan gå og det er kaldt, mørkt og langt til hjelp. Da vurderes situasjonen samlet.

Hva betyr «etter evne»?

Du skal hjelpe så godt du kan, ikke bedre enn du kan. Har du ingen opplæring i førstehjelp, er det ikke forventet at du utfører avansert behandling. Det du kan gjøre, er å ringe 112, holde den skadde varm, legge ham eller henne i stabilt sideleie og bli der til hjelpen kommer.

Har du mer kunnskap, forventes mer. Er du helsepersonell eller har tatt kurs, er det rimeligere at du gjør mer. Samtidig skal du ikke gjøre ting du ikke behersker hvis det kan gjøre vondt verre. Å la være å flytte en person med mulig ryggskade er ofte riktig.

Et barn kan ikke forventes å gjøre like mye som en voksen. Det er rimelig at en ni-åring henter en voksen eller sier ifra, ikke at hun bærer en skadet person.

Når du slipper å hjelpe

Hjelpeplikten har en grense. Straffeloven § 287 annet ledd sier at brudd på plikten ikke straffes når den ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

På tur kan det for eksempel bety at du ikke må gå inn i skredfarlig terreng for å nå en person, ikke må gå ut på svak is og ikke må krysse en flomstor elv. Gjør du det, kan du selv ende som neste offer.

Vanlige ulemper regnes ikke som særlig fare eller oppofrelse. At du må avbryte turen, bli våt, bruke flere timer eller gi fra deg jakke og drikke, er ting loven forventer at du tåler. Det er heller ikke nok at du har dårlig tid eller at turkameratene dine vil videre.

Selv om du ikke kan nå frem fysisk, er plikten til å varsle normalt fortsatt til stede. Den som ikke kan hjelpe direkte, kan som regel ringe.

Gjelder plikten også når den skadde selv har skylden?

Ja. Hjelpeplikten spør ikke om hvem som har skylden. Reglene er de samme som for hjelpeplikten ved en trafikkulykke. Har turgåeren gått ut i dårlig vær uten utstyr, vært uforsiktig med skiene eller ignorert varselskilt, har du likevel samme plikt til å hjelpe. Spørsmålet om skyld kan få betydning senere, for eksempel for erstatning, men ikke for om du skal hjelpe.

Det gjør heller ingen forskjell om den skadde er turist, nabo eller en du har kranglet med. Og du slipper ikke unna fordi andre er til stede. Er det flere som ser ulykken, har alle plikten, men den kan oppfylles av én som varsler og blir. Har noen allerede varslet og tatt ansvar, er det ikke alltid noe mer du kan bidra med.

Hva skjer hvis du lar være?

Brudd på hjelpeplikten straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Den som går forbi en tydelig skadet person uten å varsle, kan altså få en straffereaksjon.

Har du dessuten et særlig ansvar for den skadde, for eksempel som turleder, forelder eller som noen som har tatt ansvar for en annens sikkerhet, kan straffeloven § 288 bli aktuell. Den har en strafferamme på fengsel inntil tre år for den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har plikt til å dra omsorg for.

Kort oppsummert

• Du har plikt til å hjelpe en skadet turgåer som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade, jf. straffeloven § 287.
• Du skal hjelpe etter evne. Å varsle 112 og bli hos den skadde regnes som hjelp.
• Plikten gjelder ikke hvis hjelpen krever at du utsetter deg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.
• Det spiller ingen rolle om den skadde selv har skyld i ulykken.
• Å la være å hjelpe kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Har du et særlig omsorgsansvar, kan § 288 gjelde.