Pensjonssystemet forklart: folketrygd, AFP og tjenestepensjon

Pensjonssystemet i Norge har tre lag

Pensjonssystemet i Norge kan forklares som tre lag oppå hverandre, pluss det du sparer selv.

Det første laget er alderspensjon fra folketrygden. Den betales av Nav, og alle som er medlem av folketrygden har rett til den. Det andre laget er tjenestepensjon, som arbeidsgiveren din setter av penger til mens du jobber. Det tredje laget er AFP, avtalefestet pensjon, som gjelder hvis arbeidsplassen din er med i en AFP-ordning.

Mange får altså pensjon fra flere steder, med ulike regler for hver. Det er lett å miste oversikten, og det er grunnen til at denne artikkelen tar for seg hvert lag for seg.

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden består av inntektspensjon, som bygger på det du har tjent opp, og garantipensjon til dem som har tjent opp liten eller ingen pensjon (folketrygdloven § 20-3). Du får pensjonen fra Nav, og du må søke om å få den.

Du kan ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år, helt eller delvis. Beholdningen din gjøres om til årlig pensjon ved at den deles på et delingstall som avhenger av uttaksalderen (§ 20-14). Tar du ut tidlig, blir pensjonen lavere per år. Er du født før 1963, får du en del av pensjonen etter eldre regler. Folketrygden er det laget som de fleste har, og for mange er det den største delen av pensjonen.

Tjenestepensjon fra arbeidsgiveren

Tjenestepensjon er pensjon du tjener opp gjennom jobben. Arbeidsgivere i privat sektor har plikt til å ha en tjenestepensjonsordning for de ansatte, og i offentlig sektor er pensjonen ordnet gjennom Statens pensjonskasse eller en kommunal pensjonsordning. Etter reglene om obligatorisk tjenestepensjon skal arbeidsgiver i privat sektor minst sette av 2 prosent av lønnen.

Det finnes to hovedtyper. Ved innskuddspensjon setter arbeidsgiveren av en prosent av lønnen til sparing, og pensjonen avhenger av innskuddene og avkastningen. Ved ytelsespensjon er pensjonen en andel av sluttlønnen. Forskjellene er forklart i artikkelen om innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Slutter du i jobben, tar du som regel med deg opptjent tjenestepensjon som en oppsatt rettighet (en rett til pensjon senere, uten at arbeidsgiver betaler mer inn). Da må du holde oversikt over hvor pensjonene dine ligger.

AFP

AFP står for avtalefestet pensjon. Den er avtalt mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, og den gis som tillegg til alderspensjonen. AFP i privat sektor er en livsvarig ordning som kan tas ut fra 62 år. Offentlig AFP er egne ordninger for ansatte i stat og kommune.

For å få AFP må du oppfylle vilkår om for eksempel hvor lenge du har vært i en virksomhet med AFP-avtale, og om inntekt. Vilkårene er ulike i privat og offentlig sektor. Det er også forskjell på hvem som utbetaler: i privat sektor er det Fellesordningen for AFP, ikke Nav, selv om Nav behandler alderspensjonen. Se vilkårene for AFP i privat sektor for detaljene.

Egen sparing

I tillegg til de tre lagene kan du spare selv. Individuell pensjonssparing (IPS) er en slik ordning, med skattefradrag på innskuddene. Hvor mye du kan sette inn med fradrag, er begrenset hvert år. Dette er frivillig, og kommer i tillegg til det andre.

Kort oppsummert

• Pensjonssystemet består av alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og AFP for dem som er med i en AFP-ordning.
• Folketrygden gjelder alle medlemmer og utbetales av Nav. Du må søke, og du kan ta ut fra 62 år.
• Tjenestepensjon bygger arbeidsgiveren opp, og det er forskjell på innskuddspensjon og ytelsespensjon.
• AFP er avtalefestet og har egne vilkår, og i privat sektor er det Fellesordningen som utbetaler.
• Egen sparing, som IPS, er frivillig og kommer i tillegg.