Påvirkningshandel i straffeloven, forklart

Hva påvirkningshandel er

Påvirkningshandel er en variant av korrupsjon der en tredjeperson er involvert. Bestemmelsen står i straffeloven § 389. Den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, straffes med bot eller fengsel inntil tre år. Det samme gjelder den som gir eller tilbyr noen en slik fordel.

Ordet «annens» skiller bestemmelsen fra vanlig korrupsjon. I § 387 er det den som selv har stillingen, som får fordelen. I påvirkningshandel får en annen enn stillingsinnehaveren fordelen, mot å bruke innflytelse på ham eller henne.

Hvordan det skiller seg fra korrupsjon

Et eksempel viser forskjellen. Gir du en kommunal saksbehandler penger for å innvilge en søknad, er det korrupsjon etter § 387. Betaler du i stedet en kjent lokalpolitiker for at han skal snakke med saksbehandleren og få henne til å innvilge søknaden, er det påvirkningshandel. Politikeren selger innflytelse han har over en annen, og du kjøper den.

Det er altså tre roller: den som har stillingen, den som har innflytelse over ham, og den som vil oppnå noe. Den som kjøper og den som selger innflytelsen, kan begge straffes etter § 389.

I praksis kan én og samme handling noen ganger passe på begge bestemmelser, og påtalemyndigheten må velge hvilken som beskriver det som har skjedd best.

Hva «utilbørlig» betyr

Som ved korrupsjon rammes bare utilbørlige fordeler. Ikke enhver betaling for å snakke med noen er straffbar. Lovlig påvirkning finnes: du kan betale en konsulent for å skrive et innspill til en høring, en lobbyist for å representere interessene dine åpent, eller en rådgiver for å forklare regelverket. Slike tjenester skjer åpent, betalingen står i forhold til arbeidet, og innflytelsen utøves med argumenter.

Det er utilbørlig når fordelen kjøper tilgang eller gunst uten saklig begrunnelse, når den er skjult, eller når den er ment å få beslutningstakeren til å handle på en måte han ellers ikke ville gjort. Loven gir ingen fast definisjon, og vurderingen skjer konkret i hver sak.

Må den som påvirkes vite om det

Nei. Bestemmelsen gjelder den som krever, mottar, gir eller tilbyr fordelen. Den som blir påvirket, trenger ikke å ha visst noe om avtalen. Saksbehandleren kan være uvitende om at bekjenten hennes er betalt for å snakke varmt for en søker.

Det er heller ikke nødvendig at påvirkningen lykkes. Det er nok å ta imot eller akseptere tilbudet om fordelen, eller å tilby den.

Som ellers i straffeloven må du ha forsett, jf. § 22. Du må ha visst eller regnet det som mulig at betalingen var for å påvirke en annens utøvelse av sitt verv, og likevel ha valgt å gjøre det.

Utlandet

Annet ledd i § 389 sier at stilling, verv eller oppdrag også omfatter slike i utlandet. En norsk næringsdrivende som betaler en mellommann i et annet land for å «snakke med de rette folkene» i et departement eller et statlig selskap, kan altså rammes av norsk straffelov. Slike mellommenn og agenter er en kjent kilde til korrupsjonssaker i internasjonal handel.

Ingeborg og bekjentskapet i fylkeshuset

Ingeborg (52) driver et rengjøringsfirma og vil vinne en anbudskonkurranse hos fylkeskommunen. Hun kjenner Leif, en tidligere leder i fylkeskommunen som nå har eget konsulentfirma og fortsatt spiser lunsj med innkjøpssjefen annenhver uke. Ingeborg avtaler med Leif at han skal få 60 000 kroner dersom firmaet hennes får kontrakten, og ber ham «legge inn et godt ord».

Innkjøpssjefen får aldri vite om avtalen. Leif nevner firmaet over lunsjen, og Ingeborg vinner anbudet.

Leif har akseptert et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke innkjøpssjefens utøvelse av stillingen. Ingeborg har tilbudt den. Begge kan straffes etter § 389, selv om innkjøpssjefen ikke visste noe, og selv om kontrakten kanskje ville gått til Ingeborg uansett. Hvor strengt det blir vurdert, avhenger av beløpet, at avtalen var skjult, og hvilken rolle Leif faktisk hadde.

Hva du gjør hvis du blir bedt om det

Blir du bedt om å betale eller ta imot noe for å bruke din innflytelse, er det beste å avslå og la avslaget være skriftlig. Er du i tvil om en lobbyavtale er lovlig, bør den være åpen: skriftlig avtale, saklig oppdrag og honorar som står i forhold til arbeidet.

Kjenner du til at noen på arbeidsplassen din driver med dette, kan du varsle. Varslere har et særskilt vern mot gjengjeldelse, og det er forklart i Er jeg beskyttet mot gjengjeldelse hvis jeg varsler?. Hvis du er anmeldt for noe av dette, finnes en oversikt over forløpet i Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres.

Kort oppsummert

• Påvirkningshandel etter § 389 er å gi eller ta imot en utilbørlig fordel for å påvirke en annens stilling, verv eller oppdrag.
• Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Bestemmelsen gjelder også utlandet.
• Forskjellen fra korrupsjon er at fordelen går til en mellommann som har innflytelse over stillingsinnehaveren, ikke til stillingsinnehaveren selv.
• Åpen og saklig lobbyvirksomhet er ikke påvirkningshandel, men skjulte betalinger for tilgang og gunst kan være det.